IHOA -
Hjem Vil du ske VGS i Frankrike? Kontakt

1

Etter jeg kom hjem fra Frankrike, er det mange som har spurt meg "var det verdt det?" Jeg synes alltid det er litt vanskelig svare p, for jeg vet jo ikke hvordan livet mitt hadde vrt om jeg hadde vrt igjen i Norge, men jeg er ganske sikker p at jeg ikke hadde vrt den personen jeg er i dag med de samme ambisjonene om jeg ikke hadde reist til Frankrike. Det har vrt utrolig vanskelig. S vanskelig at jeg av og til mtte sprre meg selv om hvorfor i helvette jeg tenkte det var en god id reise til et land jeg ikke hadde mye kjennskap til, alene som 16-ring nr jeg ikke kunne sprket. Hele oppholdet var en gigantisk berg og-dalbane som var helt fantastisk nr det var p sitt beste og helt uutholdelig nr det var p sitt verste. (Hvis dere er interesserte i hvordan de tre rene var, er det bare lete i arkivet.) Men, alt i alt sitter jeg igjen med en utrolig stor mestringsflelse, venner for livet, toppkarakterer, et nytt sprk, opplevelser jeg aldri ville vrt foruten og utrolig mye erfaring. 


Et bilde fra ungdomsskolen jeg fant i bloggarkivet, haha. Av og til er det greit ha blogget siden 2012.
 

I dag sitter jeg igjen med mange tanker om hvordan skolesystemet i Frankrike var i forhold til det norske skolesystemet jeg kjenner til. I ettertid har jeg funnet ut at jeg forguder det franske skolesystemet, og i dette innlegget tenkte jeg fortelle dere hvorfor. (Jeg m bare presisere at jeg aldri har gtt p videregende i Norge, s nr jeg sammenligner s gjr jeg det frst og fremst i forhold til de ti rene p grunnskole. Jeg vet det er en stor overgang fra ungdomsskole til videregende, men overgangen fra norsk ungdomsskole til fransk videregende dere kan jeg love dere er hundre ganger strre.) 



 

Karaktersystemet: I Frankrike gr karakterskalaen fra 0-20, hvor alt under 10 er stryk. Fr du over 15 er dette utrolig bra, og du kan anse det som en norsk 6er. En fransk 10 er det samme som en norsk 3,8 ,men hvis man legger inn litt innsats er det noe alle kan f til. Jeg synes dette er et s genialt system fordi du vet s godt hvordan du ligger an. I Norge s kan en 5er vre s mangt. Er det akkurat en 5er eller strekker jeg meg mot en 6er kan man sprre seg selv. I Frankrike er ikke det et sprsml en gang, for du vet akkurat hvordan du ligger an. 

Forholdet mellom lrer og elev: I Frankrike har man en mye strre distanse mellom elev og lrer, noe som jeg tror skaper mye mer respekt. I Norge vet man ofte hvor mange barn lreren har, hvilke fritidsinteresser den har og hva den spiste til middag sist torsdag, mens man i Frankrike ikke vet hva lreren heter til fornavn en gang. Man tiltaler lreren med "madame" eller "monsieur", og som med alle voksne mennesker man ikke kjenner tiltaler man dem med "de" isteden for "du". Det hres veldig gammeldags ut, men jeg er i ettertid veldig glad for at vi fikk et s "profesjonelt" forhold med lrerne vre, for jeg tror det skapte strre fokus p det faglige. 

Har du ikke gode nok karakterer, m du g ret om igjen: I Norge har jeg inntrykket av at mye av undervisningen blir lagt opp etter den svakeste eleven i klassen. Er det noen som ikke forstr, selv om de hadde ftt beskjed om lese seg opp p det, er det ofte lreren bruker tjue minutter p forklare denne eleven det slik at alle kan henge med. I Frankrike er ikke det tilfellet. Der har man et utrolig stort pensum man m komme seg igjennom, og da dikterer lreren p tavla samtidig som elevene tar notater i skrivebkene helt til hndleddet skriker av smerte. Det er ikke mye gruppearbeid, fokus p muntlig aktivitet eller "kreative framfringer", noe som jeg fler setter strre fokus p individuell lring. Nr siste trimester er ferdig i andre og tredje klasse, og noen har under 10 i snitt, da er det s enkelt at de m g hele ret om igjen. De har ikke muligheten til ta opp fag eller fortsette flge klassen. Er du for drlig, da m du g om igjen. Det synes jeg er helt fantastisk i den forstand at man fr silet ut de som "drar klassen den". N hres jeg sikkert utrolig kynisk ut, men jeg synes ikke at hvor du ligger i grunnskole og videregende-utdanningen skal vre parallelt med hvilket rstall du er fdt i. Jeg synes det skal vre parallelt med hvordan du ligger an faglig. I Frankrike er det ogs en mye lavere terskel for hoppe over et trinn, noe som jeg ser p som en fordel for dem som har brukt flere skoler p kjede seg i timen fordi de l s langt foran alle andre.


 

Du velger linje som passer deg, og fr samtidig generell studiekompetanse: Jeg vet egentlig ikke hvordan dette fungerer i Norge, men i Frankrike kan vi i hvert fall velge mellom litteraturlinje (som jeg gikk p), forskerlinje og konomilinje. Alle tre har en del like fag, med forskjellig pensum, men ogs veldig mange forskjellige fag. Mens jeg hadde ni timer filosofi i uka, fransk litteratur og kunst hadde de som gikk forskerlinje fysikk, kjemi og matte. Jeg har egentlig aldri likt realfag, s for meg var det veldig deilig at de hadde tilbud om en annen type studielp. Det eneste realfaget jeg har p mitt karakterkort for eksempel, er naturfag. Jeg har derfor ikke matte, noe jeg vet man m ha p norsk videregende for f generell studiekompetanse.

Forskjellige fag har forskjellig verdi nr man regner karaktersnittet: Okei, dette tror jeg faktisk er det mest geniale med hele karaktersystemet i Frankrike, og noe jeg hper det norske skolesystemet kopierer. Nr man regner ut snittet, har forskjellige karakterer forskjellig koeffisient. For eksempel hadde min fransk skriftlig karakter koeffisient 3 (alts blir karakteren ganget med 3), samtidig som min filosofikarakter hadde koeffisient 7. Derfor var filosfikarakteren min mye viktigere enn karakteren min i fransk skriftlig. P samme mte var matte mye viktigere p forskerlinjen enn det filosofi var for eksempel. Jeg har faktisk null forstelse for hvorfor man i Norge har et karaktersystem som tilsier at karakteren din i matte og karakteren din i nynorsk skal telle like mye nr du skal konkurrere om komme inn p medisinstudiet. Det er jo fullstendig idioti, slsing med ressurser og virker rett og slett veldig lite gjennomtenkt ut. 



 

Eksamen: Det er faktisk helt sykt at jeg sier dette n, etter hvor lenge jeg har hatet det franske eksamen-systemet, men jeg tror den franske eksamensmetoden er en veldig bra mte f elever til ta skolen serist. I Frankrike har man eksamen i hvert eneste fag man har uten hjelpemidler og du risikerer komme opp i alt du har hatt om i pensum. Det gjr at du fr en ekstrem stor arbeidsmengde, du m lre deg memorisere og du m lre deg jobbe fort, for du har begrenset med tid den dagen eksamen kommer. Se for deg ha lrt deg fransk i under to r, ha pugget alle franske forfattere, romaner, teaterstykker, poesisamlinger i tillegg til den franske litteraturhistorien, s kommer du p eksamen og fr ikke lov ha med den en norsk/fransk ordbok en gang. S setter du deg ned og fr i oppgave skrive tte sider om "p hvilken mte er poesi reise?". Som dere kanskje skjnner er den situasjonen man blir satt i utrolig utfordrende. Men, nr jeg ser tilbake p det fr det deg til tilegne alt pensum p en helt annen mte helt fra starten, man lrer seg en type disiplin som mange ikke oppdager fr de begynner studere, man tar hver fag serist og nr man er ferdig fler man virkelig at man kan klare alt. Det eneste som jeg synes er veldig dumt med eksamen i Frankrike, er at det bare er eksamenskarakterene som kommer p vitnemlet, s uansett hvor bra du har jobbet i lpet av skoleret og er uheldig p eksamen, s er det bare eksamenskarakteren som gjelder. Det er heller ikke mulig ta opp fag snn som mange gjr i Norge, s hvis du er s uheldig at du fr under 10 p alle eksamenene sammenlagt, m du g hele ret om igjen. Det er veldig strengt, og kan til tider ha veldig mye si p flaks, men jeg tror eksamensystemet skaper en viss frykt i elevene som gjr at man automatisk jobber bedre.


Her sitter jeg og leser til prveeksamen i naturfag p en metro i Paris sammen med Vegard fr vi skulle tilbringe natta p en nattklubb. Skole kommer alltid frst!
 

Fordeler ved ta vgs i Frankrike nr man er norsk: Det her er faktisk det aller beste punktet. Nr man som nordmann gr videregende i Frankrike kan man vre s utspekulert som meg, og velge ikke ha matte. Man er garantert f 6er i norsk, engelsk og dansk i og med at man tar dette som fremmedsprk. Nynorsk er heller ikke et fag som eksisterer. I tillegg er omgjringstabellen fra franske til norske karakterer veldig snilt. Nr man i Frankrike fr 13, som i utgangspunktet ikke er en fantastisk karakter, har man er norsk 5er. I tillegg fr man realfagspoeng hvis man tar matte, fysikk, kjemi osv. Derfor kan du vre litt over middelmdig i Frankrike samtidig som du kan ha helt uoppnelige karakterer i Norge. 

Dette ble veldig langt, og jeg har n tatt meg selv i bli veldig engasjert i dette. Det er veldig komplekst, men herregud s glad jeg er for at jeg har tatt videregende i Frankrike faglig sett. Jeg tror Norge har mye lre nr det gjelder hvordan skolesystemet vrt er bygget opp. Og en annen ting jeg m slenge inn p slutten; I Frankrike har ikke fravret ditt en dritt si i praksis. Fravret ditt kommer ikke en gang p vitnemlet. Ikke noe fravrsgrense alts. Da avslutter jeg dette alt for lange innlegget med nske at alle 10ende klassinger og frsteklassinger p videregende sker seg til videregende skole i Frankrike gjennom www.siu.no. 

 

  • 2

    Etter over 20 eksamener, tre r i Frankrike, ett r i vertsfamilie og to r i leilighet er det endelig min tur til si at; JEG ER FERDIG P VIDEREGENDE! Vi feiret det hele i gr p slottsmiddag sammen med seksjonslederen vr. Det var utrolig koselig, og det er ingen andre jeg skulle nske jeg oppleve disse tre rene med enn akkurat de fem jentene jeg har levd med, ledd med, grtt med, snakket med, danset med, drukket med og spist med de tre siste rene. Jeg er s evig takknemlig for at jeg har ftt muligheten til bli kjent med s utrolig mange nye mennesker spredt utover hele Frankrike, og jeg synes det er litt vemodig tenke p at jeg har en enveis-billett hjem til Norge om seks dager. 









    Tiden fram til da skal vi rydde, vaske og pakke oss ut av leiligheten. P fredag skal vi ogs p en siste avskjedsfest i Rouen sammen med guttene der, s det blir koselig! Jeg fler jeg nesten ikke har tid til blogge i det hele tatt (har jo for s vidt ikke flt det de siste syv ukene heller med alt eksamens-styret) Uansett, n skal jeg nyte de siste seks dagene her i regnfulle Normandie, hvor det paradoksalt nok var 25 grader og flom i natt. Jeg skal vre s mye jeg kan sammen med de andre jentene, og jeg skal forberede meg til reise hjem igjen. 

    Takk for tre fine r!

  • 0

    Fredags kveld tok jeg siste toget til Rouen for tilbringe kvelden med mine med-presidenter, Pernille og Vegard. Selv om jeg lovte meg selv hele dagen at jeg ikke skulle bli med p noen fest p fredagskvelden, ble jeg jo selvflgelig med allikevel og innviet russebuksa fr dpen som skulle vre dagen etterp. Jeg klarte det utrolige bli full p 2 glass vin (???) Vet ikke helt om jeg synes det er flaut eller konomisk, men gy var det uansett!

    Squad



    Etter ha sovet lenge, spist frokost og stelt oss var klokka allerede 14.30 og det var tid for russedp i parken ved siden av katedralen. P russedpen skulle vi alle drikke en halvliter med l s fort vi kunne p ti sekunder, og det vi ikke klarte drikke opp ble helt i hret under "dpen". Jeg var ganske bestemt p at jeg ikke skulle f noe l i mitt nyvaskede hr, men jeg fikk antageligvis ikke ned mer enn halvparten av len en gang, s l i hret ble det.



    Jeg ble dpt til "Turistkontoret" fordi jeg alltid finner utenlandske turister nr jeg er p barer i Bayeux, som jeg har lyst til vise rundt i byen. 





    Her er hele Noble Savage samlet, sammen med noen av jentene i Lyon som ble dpt med oss!

    Bayeux-jentene

    Etter ha tatt et par russeknuter i byen, reiste vi til forskjellige leiligheter for ha vors fr den store dps-festen. Vorset var koselig, og festen var morsom helt fram til strmmen gikk i hele leiligheten og vi ikke fikk den p igjen, haha. Uansett var det noen veldig fine dager, og jeg fler meg ikke drlig i det hele tatt i dag.



    Da er offisielt den rde buksa p, og kommer ikke av igjen fr 17. mai som skal feires i Bayeux i r!

  • 0

    N er det en dag siden jeg kom tilbake til Bayeux. I Marseille opplevde i utrolig mye! Vi var p lasergame, p bttur, p kunstmuseum og blant annet p noen yer utenfor Marseille de siste dagene:





























     Siden jeg kom hjem fra togstasjonen etter en lang reise fra Marseille til Paris, og fra Paris til Bayeux har jeg tatt et dusin allergimedisiner i hp om f ned hevelsen jeg har i halsen. Jeg har hatt to kjretimer, hvor en av dem var umenneskelig tidlig med tanke p at jeg egentlig skal ha ferie. Jeg har egentlig ikke ftt sove s lenge jeg vil en eneste dag i denne ferien, med tanke p at jeg har hatt obligatorisk opplegg p seksjonsferien hver dag, og med tanke p at jeg hadde kjretime i dag tidlig. 

    Jeg har ftt satt over en vask i tillegg til at Frida og jeg har kjpt mat for en hel uke. Etter at vi har spist p restaurant hele oppholdet i Marseille, har vi bestemt oss for prve ha en uke helt uten kjtt og fisk! I tillegg har jeg hatt et par gturer rundt omkring i Bayeux med Synnve i hp om at den friske nordfranske lufta skal gjre oss mer konsentrert midt oppe i all eksamensvingen. 

    Jeg hadde egentlig planlagt ta meg en tur ut i gudsforlatte Bayeux i kveld, men fant fort ut at det var jeg alt for sliten til. I steden for skal jeg ligge under dyna, drikke litt te og se p en film p netflix. (Og ja, jeg er skikkelig bitter for at jeg ikke fr noen norsk russetid.)

    Hper alle hjemme i Norge har en fin helg!

  • 0

    N har vi vrt i Marseille helt siden lrdags morgen. Jeg ligger i sovesofaen i mens Martine str i dusjen. Vi har opplevd s utrolig mye av Frankrikes nest-strste by p bare noen f dager, og vi har enda et par dager igjen. Vi har vrt p kunstmuseer, sett p kirker og katedraler, beskt kjente bygninger, spist masse god mat, og selvflgelig koset oss i hverandres selskap. I og med at jeg er helt skutt etter flere lange dager, legger jeg til bilder herfra fra den frste dagen, fr Martine skal introdusere meg for rets sesong av Paradise Hotel.





















    nsker en fin uke!  

     

  • 3

    Denne uken har gtt kjempefort! Hele forrige helg var jeg utrolig stresset for bilteorien som jeg skulle ha p tirsdagen! Og vet dere hva? Jeg besto endelig etter ha prvd hundretusen ganger og halveis gitt opp p at jeg noen gang skulle f lappen! S n har jeg satt opp kjretimer flere ganger i uken, sammen med verdens beste kjrelrer Thomas slik at jeg kan f lappen fr mai! 

    P tirsdag var alle timene mine p ettermiddagen avlyst, s da reiste jeg p Europas strste studentkarneval i Caen, sammen med Frida og Matilde. Der mtte vi ogs Sofie som vi var med hele ettermiddagen og kvelden. I etterkant har jeg faktisk blitt etterlyst p Facebook hele to ganger, s jeg m vel ha gjort sterkt inntrykk med biekostymet, haha! 



    P torsdag ettermiddag etter at jeg kom hjem fra en kjretime, kom Frida hjem fra skolen og overtalte meg til bli med p blodgivning. Det hele var litt mer smertefullt enn det jeg hadde forestilt meg, og i og med at blodet mitt ikke var kvalifisert nok til at jeg kunne gi det til pasienter, men bare til forskning, tror jeg det var frste og siste gangen jeg ga blod!

    I dag har vi spist p en nyoppdaget italiensk restaurant, eller, i og med at jeg er s uforskammet kresen, drakk jeg bare et glass vin. Koselig var det uansett tilbringe lunsjen sammen! I dag hadde jeg egentlig planlagt gjre masse lekser, men det ser som vanlig ut til at de kommer til bli gjort i siste liten. I kveld skal Ragnhild, Matilde og jeg ut p bar for feire at Matilde har ftt lappen! 

    Hper alle fr en kjempefin helg! (Ogs min ste familie som nekter svare meg nr jeg ringer p facetime i gjennomsnitt 2 ganger om dagen)

  • 0

    Det kom aldri noe Strasbourg del 2. Det kom heller ikke noe blogginnlegg fra da jeg var hjemme i vinterferien, eller da jeg kom tilbake den frste uka p skolen. Etter ha sett tre sesonger av Greys Anatomy p to uker, kunne man jo forsvidt tenkt at jeg kunne ha prioritert bedre. Jeg kunne ha gjort leksene mine fr natten fr de skullel blitt levert inn, jeg kunne ha vd mer regelmessing p bilteorien og jeg kunne ha prvd ha et ryddig rom. Selv om alt virker som et fullstendig kaos, gr faktisk ting helt greit.

    Jeg har hatt flere kjretimer denne uka, og etter nesten ha kjrt p en syklist har jeg funnet ut at jeg kanskje ikke er et naturtalent bak rattet. Jeg har ogs ftt tilbake resultatene til s og si alle prveeksamenene vi hadde uka fr ferien, og alt har gtt greit! Jeg har i hvert fall et bra nok snitt til komme inn p det jeg vil i Norge hvis alt gr etter planen. Vi har ikke kjpt mat her i huset p over en og en halv uke, s jeg lever p pskegodteri jeg har ftt i posten fra mamma og pappa. 

    Her er Bordellet samlet forrige helg p vors med de nyinnkjpte russegenserne! tsss.... 

    Jeg kom til Rouen i forrige uke allerede p fredagen, og da sto de tre guttene her p rekke og rad klar for servere meg taco. Dessverre hadde jeg allerede spist. 

    Jeg tilbragte forrige helg i leiligheten til Vegard, og her ser dere hans imponerende kunstverk. 

    P jakten etter bedre hud, hadde vi en liten spakveld med ansiktsmaske og agurk p ynene

    Da morgendagen kom, gikk dagen i ett med russefotografering, russemte og fest! Jeg var allerede i seng klokka 21.00, s man kan si at jeg fikk en god natt svn. Hvis dere ikke har likt russegruppa vr p Facebook enda, s m dere gjre det HER!  

    Bisoooous

     

  • 0

    N har vi vrt i Strasbourg i omtrent et dgn, og n ligger jeg i hotellsenga med Synnve ved min side. I bakgrunnen er det en tysk tegne-serie som gr p tv. Siden Strasbourg ligger s nrme Tyskland, hrer jeg nesten like mye fransk som tysk her, og tysk forstr jeg ingenting av! Da Ragnhild og jeg var p et crperie i formiddag, prvde en tysk dame ha en lang dialog med meg, og nektet forst at jeg ikke kunne snakke tysk. Da vi kom til Strasbourg i gr ved 14-tiden var det femten varmegrader, og sola skinte! Vi var p btsightseeing, shoppet og spiste p en restaurant med typisk mat fra Alsace (regionen Strasbourg ligger i).





















    I dag da vi vknet opp hadde temperaturen sunket med nesten ti grader, og himmelens sluser pnet seg. Vi reiste sammen i buss til et slott fra middelalderen som het Chteau de Haut Koeningsbourg. Det var veldig fint og majestetisk, men siden vinden var s sur p toppen av fjellet ble opplevelsen kanskje ikke optimal. Etterp reiste vi ned til middelalderbyen Riquewihr og spiste lunsj der.











    N skal Synnve og jeg se p en film fr turen gr ut til en italiensk restaurant til kvelden. Vi koser oss masse her i nord-st Frankrike!

    Tusentakk til Synnve, Astrid og Ragnhild for bilder!

  • 1

    Wow, for en helg! P fredag mttes jeg, Anne fra Lyon, Vegard fra Rouen og Villas fra Oslo i en leilighet vi hadde leid for helgen i Paris. Selv om strrelsen p leiligheten ikke korresponderte i det hele tatt med det vi hadde sett for oss ut i fra bildene vi hadde sett fr vi kom, var den sentral og veldig fin. Det skal riktignok sies at soverommet og badet s og si var samme rom, og at vi endte opp med ligge fire stykker i en dobbelseng hver kveld fordi vi aldri fant dyna til sovesofaen. Vi hadde ogs et lite kjkkenhjrne, men vi spiste vel egentlig ikke et eneste mltid i leiligheten. Egentlig spiste vi ikke s veldig mye i lpet av helgen i Paris, siden vi hadde s mye annet gy gjre. Et mltid p McDonalds, Pizzahut og en kaffe p Starbucks var vel i grunn det som holdt oss i live hele helgen imellom shoppingen og festligheter.

    Anne og jeg

    Villas og Anne


    Bygrden hvor leiligheten vr var

    Pizza som ble spist samtidig som vi hadde lange intellektuelle samtaler om feminisme




    Weekend-turen vr til Paris fikk en litt dramatisk vending i gr, da jeg presterte miste balansen og sl bakhodet inn i kanten p en vask. Etter noen timers opphold p legevakten i Paris, var jeg erklrt med hjernerystelse og ble sydd igjen med tre sting. Derfor er det kanskje forstelig at jeg er helt delagt n som jeg sitter i senga mi med en dundrende hodepine, grsdagens blod i hret og en anbefaling om 3 gram smertestillende i dgnet. Jeg skal derfor bruke de neste dagene p ligge helt stille, mens jeg hper p at hodet fort blir bra igjen.

    Det er s utrolig deilig at Paris ikke er mer enn en togtur unna nr man trenger en liten flukt fra virkeligheten, og det er spesielt koselig nr man er med mennesker man sjelden ser! Vi har kost oss hele helga, og skapt mange fine minner som gjr oppholdet i Frankrike s utrolig mye bedre. Tusentakk for en fin tur <3

  • 1

    Etter hatt en utrolig fin jul hjemme, er jeg n tilbake under dyna p rommet mitt i lille Bayeux. Jeg ankom Bayeux i gr i 16-tiden, og sov faktisk i hele 15 timer fr jeg vknet opp i dag klokka 11.30. Leiligheten er iskald, og vi har ikke noe mat i skapene. Sndagspent Kiwi finnes ikke her, s jeg m spise skler med All-Bran fram til i morgen. Det er s rart hvordan frste dag tilbake i Frankrike blir like trist hver gang etter et lengre opphold hjemme i Norge. Selvflgelig har det ikke bare med gjre at Frankrike er Frankrike, men ogs fordi Norge betyr ferie, og Frankrike betyr hverdag.

    I lpet av tiden min hjemme i ferien har jeg spist masse og mat og sett mange gode venner og familie. Selvom ikke det store snfallet kom fr jeg forlot landet, har jeg hatt det utrolig fint hjemme!















    Vi skal heldigvis ha vinterferie om bare 6 uker, men uka fr ferie skal vi ha Bac Blanc (prveeksamens-uke) som jeg p ingen mter er forberedt til. Denne innspurten inn mot Bac Blanc fles veldig tung, s jeg har bestemt meg for noen punkter jeg skal opprettholde frem mot denne uka.

    • Jeg skal gjre lekser i alle fritimer
    • Jeg skal trene tre ganger i uka
    • Jeg skal vre hjemme hver eneste helg, bortsett fra helgen jeg skal til Paris
    • Jeg skal ikke spise godteri, kaker, potetgull eller noe usunt den neste mneden
    • Jeg skal ve p alt pensumet i et fag per uke, hvor jeg begynner med Littrature denne uka.
    • Jeg skal drikke masse vann.
    • Jeg skal ha p meg fine klr og sminke for fle meg bra.

    nsker alle sammen et godt nytt r!

  • 2

    Hei bloggen! I kjent stil blogger jeg da det siste jeg burde gjre i hele verden er blogge. I morgen har jeg en stor prve i filosofi som avgjr karakteren min i faget dette trimesteret. I dag har jeg vrt p universitetet i Caen for se hvordan psykologistudiene der var. N har jeg heldigvis eliminert en av mine muligheter for neste r; jeg skal IKKE g p universitet i Caen.

    Jeg fler at jeg str mellom s mange valg akkurat n, og alt fles bare feil og riktig p samme tid. Jeg har s lyst til farge hret rosa, ta tatovering og bli en semi-alkoholiker, samtidig som jeg vil trene, jobbe hardt med skolen og vre den beste versjonen av meg selv. Jeg drmmer om f kjreste, samtidig som jeg bare vil stenge meg inn i et kloster og ikke ha kontakt med det motsatte kjnn p et tir. Jeg har lyst til forbli i Frankrike, samtidig som jeg ikke kan vente med ta frste fly hjem til Norge. Jeg har lyst til lese de siste kapitlene i filosofi, samtidig som jeg har lyst til se en episode av Pretty Little Liars.



    Jeg kjenner meg selv s godt at jeg aldri ville farget hret rosa, reist hjem eller stengt meg inne i et kloster, men det er s frustrerende ikke vre fullstendig fokusert p et ml. Kan ikke bare noen komme opp i ansiktet mitt og fortelle meg en god plan for resten av livet? Man kan jo aldri vite hvordan utfallet blir, og det er skremmende. Hva om man ikke tar det rette valget?

    Heldigvis er jeg av den alternative typen som tror p skjebnen og spkelser, s alt ordner seg nok til slutt. Inntil da er det bare vurdere litt mer fram og tilbake i mens jeg leser flere filosofier av Kant, Arendt og Sartre.

  • 0

    Det fles rart bo i Frankrike i disse dager. bo to timer unna hvor terroren slo til, fles uvirkelig. 129 helt uskyldige menneskeliv er tapt, og for andre gang p samme r har nasjonen som har mottoet frihet, likhet og brorskap blitt rammet av et terrorangrep. I morgen kommer minuttene med stillhet, diskusjonene om Islam-hat og de stille marsjene til begynne igjen. Jeg vet ikke hva mer jeg kan si om saken enn at det er grusomt og umenneskelig. Det er et angrep p den vestlige verden som skaper fremmedfrykt, hat og redsel.


    Verdens fineste by <3

  • 0

    God morgen! N ligger jeg i nysvasket sengety og har akkurat spist frokost. Det er s rart hvor fort jeg kommer i rutiner etter jeg har vrt hjemme i Norge i ferien. Det fles allerede som om jeg har vrt her i flere mneder. P mandag meldte jeg meg inn p treningssenteret igjen, s n er jeg i gang med et sunt kosthold og trening igjen! Det er s utrolig deilig ha litt ekstra overskudd i hverdagen og ikke fle seg rtten p innsiden. N har jeg jo egentlig allerede gtt p treningssenteret et halvt r, men det slr meg like mye hver gang hvor f jenter som er der. Jeg har funnet ut at franskmenn har et helt forskjellig forhold til trening p treningssenter enn nordmenn. I Norge er det jo nesten flaut ikke trene i det hele tatt, men her har jeg ftt kommentarer p at det bare er maskuline jenter som lfter vekter. For all del, det er jo bare fint for min del at jeg s og si deler hele treningssenteret med bare gutter.

    Halloween med fine Martine og Rose forrige helg






    Halloween-fest i gr kveld.. Det var s mange som hadde kule kostymer, s det er dumt at jeg s vidt tok bilder.




    Jeg har forresten igjen blitt bedt p date mens jeg er klissvt av svette med sminke gnidd utover hele trynet samtidig som jeg lp p mlla. Jeg mtte dessverre avsl i og med at jeg styrer unna junkfood, haha. P torsdag derimot s jeg p film sammen med en venn, men jeg fikk aldri noen tekstmelding dagen etterp. Livet er hardt som kronisk romantisk mislykket, haha.

    Dette trimesteret har s langt egentlig gtt veldig bra i alle fag, bortsett fra i filosofi. Men, jeg satser p at det kommer etter hvert! Jeg sitter jo tross alt 9 timer i uka og filosoferer. En hypotese som jeg har hengt meg skikkelig opp i denne uka er "jo mindre du vet, jo lykkeligere er du", alts at kunnskap aldri kan bringe deg lykke i og med at verden er s urettferdig og grusom. Filosofilreren vi hadde i seconde var et godt eksempel p det. Han var s intelligent at han aldri virket fornyd med noe. Sitater fra kjente filosofer plager meg alts p en daglig basis i den forstand at jeg fler jeg fr mindre og mindre forstelse av verden.

    I gr kveld hadde jeg min andre Halloween-feiring. I gr var det til min store skrekk i vr leilighet. Heldigvis gikk ingenting ut av kontroll i den forstand at vi ikke fikk noen naboklager, vi fikk kastet alle ut innen klokka 3, jeg fikk vasket opp alt spyet som noen hadde lagt fra seg i senga mi (jeg er traumatisert) og den verste ryddejobben gjorde vi fr vi la oss. Jeg er i veldig god form i dag, og skal bruke dagen til gjre lekser i engelsk, arts plastiques og kanskje ta en joggetur. Hper alle fr en fin dag!

  • 2

    Fredag 30.oktober

    Akkurat n sitter jeg p frste klasse p toget fra Paris til Bayeux. Jeg har akkurat spist middag som besto av en Club Louisiane fra Starbucks og opplevd verdens mest tydelige avvisning! Jeg har et behov for skrive det ned for gjre dette minst mulig kleint for meg selv, hvis det gir noen mening?

    Uansett. Her satt jeg p frste klasse (selvflgelig ikke p eget intiativ.. men det var de eneste billettene som var til salgs i kveld) og fikk hvert andre minutt yekontakt med den kjekkeste gutten jeg noen gang har sett i Frankrike som satt to plasser foran meg. Etter at jeg fant ut at bde han og jeg brukte mesteparten av tiden p stirre tomt ut i lufta, hre p musikk og spille spill, tenkte jeg at det hadde vrt fint for begge to om vi kunne ha noen snakke med p veien mot Normandie.

    Derfor tok jeg motet til meg etter ha vurdert dette fram og tilbake samtidig som fire sanger passerte p spotify-lista mi. Da tenkte jeg tiden var inne. N skulle jeg igjen la spontaniteten i meg ta over.





    Derfor, uten nesten merke det selv reiste jeg meg opp og satt meg ved siden av denne gutten med usedvanlig vellykkede arvestoffer. Etter ha kikket rart p meg et lite sekund, gikk det opp for meg at det antageligvis var veldig tydelig at jeg ikke hadde bestilt billetene p frste klasse p eget intiativ. Det var nok veldig tydelig at jeg tilhrte sykkelvognene p andre klasse. Da dette faktumet gikk opp for meg, tenkte jeg at jeg alltids kunne vinne denne guttens hjerte med min sjarm. Dere som ikke vil bli pinlig berrt, anbefaler jeg stoppe n.

    -Kjeder du deg?

    -Nei, ikke egentlig. Det gr fint.

    -Hvor skal du?

    -Til Caen

    -ja..

    To minutter fullstendig stillhet

    -Hvor skal du da?

    -Jeg skal til Bayeux.

    P dette tidspunktet tenkte jeg at samtalen var i gang, men s feil kan man en gang ta. Gutten begravde seg i et telefonen sin og holdt blikket konsentrert p skjermen i frykt for mte blikket mitt. S der satt jeg da. Helt paralysert og ute av stand til forst at det kanskje var p tide g. Derfor drop jeg opp iPhonen og spilte veldig intenst 2048 fr gutten ved siden av meg lftet yenbrynet p en mte som sa kan du g vekk din ekle stalker. P verdens minst mulig diskr mte, hvor jeg dyttet ned en bag og snublet i den kom jeg meg tilbake p setet jeg opprinnelig satt p.

    Her sitter jeg n. Ganske fornyd med livet og uten skam. Er jo ikke min skyld at medmennesker ikke har like stort behov som meg for stifte bekjentskaper nr man allikevel skal dele oksygen med dem i to og en halv time.

  • 2

    N har jeg vrt p norsk jord i akkurat n uke. Hvis du spr meg om hva jeg har gjort den siste uka kan jeg s vidt svare. Jeg har tilbragt s og si like mye tid hos bestemor og bestefar som hjemme hos mamma og pappa. Jeg har operert ut en visdomstann. Jeg har jo allerede operert ut n, men at det gjorde s vondt kunne jeg ikke huske. Derfor har jeg vrt redusert nesten en hel uke, og gtt p en mikstur av forskjellige piller. Det sekundet tannlegen min fortalte meg at det ikke var ndvendig at jeg tok de to neste tennene, men at jeg kunne f en veldig ukontrollert tannstilling vurderte jeg i et svakt yeblikk akseptere tilbudet. S vondt gjorde det faktisk. Nr det er sagt er jeg veldig takknemlig for at jeg er hjemme n, og ikke i Frankrike. Selv om jeg s og si ikke har gjort noen ting har jeg ftt sett noen av mine nrmeste venner, spist mye god mat, vrt med familie og slappet av.

    Her om dagen gikk det opp for meg at jeg snart skal tilbake til Frankrike, og at jeg har et tonn med lekser jeg skal gjre. Derfor har jeg i dag tatt fatt p det aller enkleste: to innleveringer i norsk og n innlevering i engelsk. I morgen har jeg tenkt filme til kunsten, og gjre litteratur-leksa mi fr jeg gjr lekser i filosofi p onsdag. (Jeg har nemlig gjort kunststykket ptatt meg frivillige lekser i filosofi. Av og til lurer jeg p hvorfor jeg alltid skal gjre ting s vanskelig for meg selv.)







    I dag har jeg ogs hatt en utrolig koselig lunsj med Anja mellom alle leksene. Her om dagen hadde vi vrt venner i fem r. Utrolig rart hvor fort tida gr!





    N har jeg akkurat kommet hjem fra Sindre, og jeg har planer om se noen episoder av Pretty Little Liars fr jeg legger meg. Hper alle dere fine lesere fr en fin uke!

  • 2

    P denne tiden for et dgn siden var jeg p vei mot Charles de Gaulle med en koffert p 22 kilo drassende med meg p en metro i Paris. Da hadde jeg vrt helt alene i Frankrikes hovedstad allerede i flere timer allerede, og var egentlig ganske klar for reise hjem for bli skjemt bort i en ukes tid. Synnve og jeg skulle egentlig ta toget fra Bayeux rundt klokka 12 p lrdags formiddag, men siden jeg glemte pass og penger hjemme, mtte vi vente to timer p togstasjonen p neste tog. Jeg holdt p d av trst, og var p noe som fltes ut som en evig lang jakt p vske. Brusautomatene p togstasjonen var ute av drift, og de hadde ikke nkler til automatene s jeg kunne ikke f tak i noe vann p togstasjonen. Da jeg inns at det eneste alternativet var drikke vann fra springen som inneholder snn cirka 70 % klor, fikk jeg vite at det bare kom vann fra toalettskla, og ikke fra vasken. Da mtte jeg g nesten hele veien tilbake til leiligheten min fr jeg fant en turistbutikk hvor de solgte ost, postkort, vin og vann. Av og til er Bayeux en alt for liten by for meg.

    Da toget ankom stasjonen, var alle plassene tatt, s Synnve og jeg satt sammen i "sykkelvogna" sammen med en eldre mann og dame og en smbarnsfamilie hele veien inn til Paris. Selvom det ikke var den mest komfortable sitteplassen gikk det overraskende fint. Da vi kom frem til Paris brukte jeg en halvtimes tid p krangle med mannen bak disken, fr vi fikk sjekket inn p rommet vrt som sikkert ikke hadde hatt noen renoveringer siden 80-tallet. Heldigvis brukte vi ikke s veldig mye tid p vre p hotellrommet hvor vi kunne hre hva gjestene p naborommet sa til hverandre og sove under laken i steden for dyner.

    Hele sndags kveld tilbrakte vi foran det opplyste eiffeltrnet fr vi spiste p en indisk restaurant i Latinerkvarteret. Jeg er herved blitt overbevist om at smryet av Paris er det peneste stedet i hele verden.















































    N har jeg vrt p norsk jord i omtrent et dgn. I dag har jeg s og si ikke gjort noen ting, men det er kanskje like greit i og med at jeg har vrt ganske sliten etter den lange resien. Jeg ser frem til en ferie hjemme i Norge hvor jeg kan hilse p venner, slappe av, f mat og g barbeint rundt i huset uten f lungebetennelse.

  • 0

    Noen valg i livet er veldig vanskelige. Valget om hva jeg skal bli her i livet synes jeg er det vanskeligste. Det at valget om hva jeg skal gjre neste r skal tas i lpet av dette ret er skremmende. Skal jeg bli? Skal jeg dra hjem igjen? Eller skal jeg utforske helt nye horisonter?

    P en side har jeg lyst til bli igjen i Frankrike, i og med at det er et veldig fint land, og fordi jeg vet at en storby kommer til bli veldig forskjellig fra Bayeux sine knappe 13 000 innbyggere. Jeg har ikke lyst til miste det franske sprket, noe jeg vet kommer til skje sakte men sikkert om jeg ikke fr praktisert det. Jeg vil beskrive mine r i Bayeux som turbulente, men p en annen side vil jeg ikke gi opp Frankrike p grunnlag av ha gtt p en liten fransk videregende skole, hvor mine medelever er et til tre r yngre enn meg, og hvor det ogs befinner seg sytten andre norske jenter. P universitet i Frankrike vil jeg regne med at alle er litt mer modne, i og med at alle p det tidspunktet har forlatt redet og har en visjon om hva de skal bli i livet. Om jeg blir igjen i Frankrike blir det nok ogs mye lettere f seg franske venner, i og med at jeg da blir den eneste norske p det eventuelle universitet. I og med at jeg allerede har bodd i leilighet i Frankrike vet jeg ogs hvordan ting fungerer med boligsttte og andre praktiske ting i forhold til den franske staten. konomisk sett kommer jeg heller ikke til bruke mer penger i en storby i Frankrike enn i Norge, i og med at ting generelt er billigere her, og euroen enn s lenge er sterke enn norske kroner. Det jeg ser p som problematisk der i mot, er at jeg vil studere psykologi, og det er ikke ndvendigvis sikkert at den utdanningen blir godkjent i Norge. Jeg vil jo ikke akkurat bli i Frankrike resten av livet mitt heller. I slutten av november skal jeg p en "studentdag" i Caen, som er den nrmeste studentbyen, hvor jeg skal innom psykologi for se om dette faktisk kunne vrt en mulighet for meg.



    P den andre siden vil jeg reise hjem til Norge. Jeg savner norske tradisjoner, norsk kultur, familien min og vennene mine. Hjemme i Norge vet jeg ogs at utdannelsen jeg tar vil bringe meg mot et norsk jobbmarked. I Norge kommer jeg ikke til ha noen problemer med f venner, samtidig som jeg er kjent med alle praktiske ting, og jeg har mennesker p alle kanter som kan hjelpe meg hvis det dukker opp problemer. Undervisningen kommer til vre p mitt morsml, og jeg fr antageligvis ting lettere til enn hvis jeg fortsetter med bo i utlandet. konomisk sett kommer nok ting til vre litt dyrere i en av Norges storbyer enn det hadde vrt her i Frankrike. Men, p den andre siden er det mye lettere for meg f en jobb i Norge ved siden av skolen enn i Frankrike. Men s kommer sprsmlet om hvor jeg skal bo i Troms, Trondheim eller Oslo. Oslo er jo mye nrmere Porsgrunn, Trondheim virker som en veldig fin studentby, og Troms hadde vrt en veldig fin kontrast tilbringe de neste rene i, i forhold til Frankrike. En gang i fremtiden skal jeg jo bosette meg i Norge uansett, og det er kanskje best gjre det fr man plutselig har tilbragt 10 r i utlandet? Jeg merker allerede n som jeg har vrt borte i to r, at ting ikke er det samme som fr.

    Mitt tredje alternativ er ta et frir hvor jeg tenker videre p om jeg skal studere i Norge eller Frankrike. De to mulighetene jeg har kommet fram til s langt er enten jobbe et r i Disneyworld i Florida. Da kan jeg jo praktisere alle tre sprk, og i tillegg f oppleve en ny verdensdel og antageligvis f mye ny livserfaring. Mitt andre alternativ var jobbe et r p New Zealand som servitr eller noe lignende. Tanken p et frir hres veldig fristende ut, men p samme tid er jeg veldig redd for at jeg ikke vil sette meg tilbake p skolebenken nr friret er ferdig. Profesjonstudie i psykologi tar minst syv r, og jeg har alltid tenkt at jeg vil ha fdt mitt frste barn fr jeg er tretti. Med mindre jeg skal kombinere amming med eksamensoppgaver, burde jeg derfor begynne med studier s fort som mulig. Men, p den andre siden er det n man har tid til leve livet og reise, i og med at jeg ikke har noen forpliktelser. Jeg har ikke gjeld, jeg har ingen jobb og jeg er singel.

    Mulighetene er s mange, og alt virker s rett og s feil p samme tid. Heldigvis vet jeg hva jeg vil studere, men ellers er ingenting p plass. Jeg er veldig forvirret, og det fles egentlig ikke ut som om jeg kommer fram til noen ting som helst samtidig som tiden gr.

  • 1

    Denne helgen har Synnve og jeg vrt i Rouen. I gr ettermiddag reiste vi med toget inn til Rouen, hvor vi brukte over en time p lokalisere hvilken leilighet vi skulle g til. Etter Jon Eskil hadde mtt oss, og vi hadde spist gikk turen videre til leiligheten hvor det skulle vre fest. Det var kjempegod stemning, og vi fikk virkelig utnyttet helga.



    I forrige uke skulle jeg egentlig ta bilteorien, men den inkompetente sekretren p kjreskolen hadde selvflgelig greid la vre skrive meg opp. Heldigvis kjefta jeg s mye p henne at hun nesten begynte grine. Kdder ikke med Ingrid.

    Ellers s har alle prvene sakte men sikkert begynt komme p skolen, og s langt har det gtt ganske fint. Denne uka skal vi til sammen ha fire timer med prver i filosofi, og med tanke p at min introduksjon til filosofi-oppgava ble beskrevet som "alt i denne introduksjonen er feil", gruer jeg meg litt til det. Jeg har ogs et lite prosjekt om f byttet eksamen fra orientering til dans, i og med at jeg fant ut at det var utrolig lite taktisk av meg velge orientering til eksamen i gym med tanke p at jeg faktisk ikke er utstyrt med en retningssans.





    Jeg har ogs mye og se framover til n, i og med at jeg har bestilt Paris-tur til hstferien fr jeg skal en liten tur hjem til Norge. Dagene her gr s utrolig fort, og jeg prver s godt jeg kan nyte hver eneste en fr dette eventyret gr mot en slutt. N skal Frida og jeg se p en episode av "side om side" fr vi hopper til kys, og jeg setter p vekkerklokka klokka seks for gjre alle leksene jeg ikke har inspirasjon til gjre i kveld. Hper alle dere fine blogglesere ogs har hatt en fin helg!


  • 0

    Dagen i dag fortjener et klageinnlegg. I dag vknet jeg opp, med Matilde p min ene side, og min store kjrlighet og flgesvenn gjennom det siste ret: min iPhone. Jeg hadde selvflgelig svnmangel, som jeg alltid har nr jeg ikke sover hjemme. Etter ha hatt fire timer p skolen, kor og handlet mat bestemte jeg meg for dra tilbake til Matilde for hente telefonen jeg ikke hadde sett hele dagen. Min bedre halvdel var ikke til bli funnet, og i det Matilde tilbyr seg ringe den og jeg forklarer at den 24 timer i dgnet str p lydls, finner jeg ut at den befinner seg p en motorvei nr havet.

    I ren refleks sperrer jeg selvflgelig telefonen og fr etter lange samtaler med politiet sendt en patruljebil ut til stedet. Fant de noenting? Nei. Har jeg forsikring p telefonen? Nei. Har jeg tatt sikkerhetskopiering? Selvflgelig ikke. Str alle viktige pin-koder, tastelser, bankkoder og passord p notater p telefonen? Selvflgelig. Har jeg penger til en ny telefon? Absolutt ikke.



    I dag skulle jeg egentlig gjre det tonnet med engelsklekser vi har ftt som jeg har ftt streng beskjed om gjre selv om det ikke utfordrer meg p noe som helst vist intellektuelt, i fare for mtte sitte igjen p skolen. Jeg skulle ve p bilteorien jeg skal ha om under en uke. Jeg skulle faktisk til og med trene. Gjorde jeg noe av dette? Nei. Det siste jeg skulle gjre var synes synd p meg selv og spise banan og Nutella til middag. Gjett tre ganger hva som var p menyen i kveld.

    N sitter jeg her, med bustete, klissvtt hr. Jeg har lekser som aldri kommer til bli gjort. En bilteori som aldri kommer til bli besttt. To bestevenner som venter p at jeg skal se p en serie, jeg aldri kommer til se. Jeg har ingen anelse om hvordan jeg skal erstatte vekkerklokka p iPhonen. Jeg har en visdomstann som er p vei ut. Det regner. Jeg har blmerker over alt fra fotballkampen i helga. Jeg er utslitt. Jeg er drittlei. Takk for meg.

  • 1

    Etter en ganske turbulent tur ned til Frankrike igjen med Tuva, kom jeg meg endelig hjem igjen til Bordellet p mandags kveld. Jeg tror jeg aldri har vrt s utslitt fr som da jeg la meg i senga og ba til hyere makter om at de kunne utsette skolestart en dag. Allikevel kom jeg meg opp dagen etterp, handlet mat, pakket ut av kofferten og gikk p skolen. Og vet dere hva? Mine bnner ble hrt. Vi begynte ikke p skolen fr p onsdag. Derfor blir det kanskje feil si at jeg har kommet inn i rutiner, i og med at jeg faktisk bare har hatt en ordentlig skoledag, men det fles i alle fall deilig vre i gang igjen. Jeg har egentlig bare hatt timer i filosofi og engelsk til n. S og si halve timeplanen min bestr av filosofi dette ret, s det er noe jeg bare har bestemt meg for at jeg skal like! S langt har det faktisk vrt overraskende utholdbart.

    Jeg har ogs ftt satt opp lys over senga mi, og selv om mange synes det er blodharry synes jeg det er kjempekoselig med stemningslys.

    Vi har ogs tatt ansvar for ha en levbar leilighet dette ret, s n er alt systematisert! Jeg har virkelig troen p at dette blir ret alt er p stell.

    Og her kan dere se den alt for tomme timeplanen min. Hvor ble det av alle timene mine liksom ? Tror jeg har like mange timer dette ret som jeg hadde p ungdomsskolen, og jeg slutter faktisk ikke senere enn halv fem en eneste dag! Dette er virkelig en stor forandring fra bde frste og andre ret. Jeg er i himmelen!

    Tro det eller ei, men jeg starter faktisk ret bra ved gjre alle leksene mine en uke i forveien. Har vel ingen forventninger om at jeg holder standaren oppe, men det er lov hpe. Jeg har ogs meldt meg opp p bil-teori-prve om tre uker, s hper alle ber til hyere makter for meg! Har en plan om ha lappen nr jeg kommer hjem til jula.

    Her er et bilde av Rose, Frida og meg som skulle g tur i dag. Ut i fra fottyet ser dere hvem som tok gturen serist nok.







    Selv om jeg ser ut som en hobbit her, s har faktisk Frida og meg mlt oss i dag, og jeg har faktisk vokst en hel centimeter! Jeg rager n 165 cm over bakken og har vokst to centimeter siden jeg kom hit for to r siden. (Trodde man sluttet vokse tidlig tenringsalder??)

    Dagene her har egentlig gtt ganske i ett siden jeg kom, men n fler jeg endelig at jeg har ftt senket skuldrene. Jeg fler ogs for frste gang p lenge at jeg har fullstendig kontroll p mitt eget liv, og det er helt herlig! I morgen skal jeg ha en dobbeltime med filosofi og en dobbeltime med histo-geo. Heldigvis er det det eneste jeg har i morgen, s jeg slutter faktisk klokka 12! Ettermiddagen skal jeg bruke p ve bilteori, og spise tacolefsepizza med Frida. Tro det eller ei, men denne jenta ser fram til et nytt skoler!

  • 0

    Kjre Norge med sndekte fjelltopper, dype daler og vakre fjorder: i morgen forlater jeg deg og bytter deg ut med den franske Republikk. Grove brdskiver blir byttet ut med croissantes, ferie blir byttet ut med hverdag og de frste sidene i det siste kapittelet om mitt Frankrike-opphold begynner. Jeg har ikke enda ftt smakt p lysten til ta fatt p et nytt skoler. Jeg har det s fint hjemme. Denne sommeren har absolutt vrt over alle forventinger. Jeg har bare vrt hjemme, vrt med venner og hatt det gy. Men, av og til s er det mer enn nok.

    Jeg kommer til savne vennene mine. De som alltid er der selv om vi bare ser hverandre et par ganger i ret. Jeg kommer til savne hvor naturlig vennskapene vre er, selv om vi kanskje ikke har sett hverandre s alt for ofte de siste to rene. Jeg kommer til savne guttevennene mine. Dere vet ikke hvor mye jeg setter pris p dere. Jeg kommer til savne familien min. Jeg kommer til savne at klrne mine vasker seg selv og at jeg fr mat p bordet hver dag uten rre en finger. Jeg kommer til savne de ukentlige kranglene med lillessteren min, hvor vi ikke fr bestemt oss for hvem som eier hva i de forskjellige klesskapene. Jeg kommer til savne norsk natur. Jeg kommer til savne vre smforelsket. Jeg kommer til savne stillheten. Jeg kommer til savne ha private sjfrer hvor enn jeg skal. Jeg kommer til savne et stort kjkken og bad. Norge: bruddet kommer til bli hardt.







    Frankrike: se p dette som et fornuftsekteskap. Et forhold jeg vet kommer til bli vanskelig, men som p lang sikt kommer til vre den beste lsningen for min egen del. Du har allikevel din sjarm, s det er ikke med tungt hjerte jeg gr tilbake i dine armer. Du er et vakkert land. Du er forfrende, impulsiv og hard. Kanskje det er derfor jeg allerede n kan sp at vi ikke kommer til ha et forhold som klarer seg over 3-rs knekken. Jeg ser allikevel fram til et siste r med deg. Jeg skal tilbringe tid p treningssenteret, vre med p fester, spille i orkester, prve meg p skoleteateret, vre med venner jeg vet jeg kommer til savne s alt for mye, beske nye steder, f nye minner, fokusere p skolen, f gode karakterer og nyte et siste r i vest-Europa.






  • 1

    De siste feriedagene mine har gtt alt for fort forbi, og n er det under to uker til jeg skal tilbake til Frankrike! Denne sommeren har jeg virkelig utnyttet p det aller meste, og jeg har hatt et veldig fint avbrekk fra baguettelivet. De par siste ukene har jeg brukt til vre med venner, og virkelig kose meg. Det var ikke fr i forrige uke at jeg la merke til at jeg har latt meg selv helt forfalle i ferien hvor jeg fr gratis mat som ikke er masseprodusert kanin med ihjelkokte grnnsaker som ligner p pudding. Derfor bestemte jeg meg for at jeg skulle ta litt kontroll over livet mitt fra og med den norske skolestarten. Derfor har jeg ganske kjedelige dager i ukedagene, med ving til bilteori og trening. I neste uke skal jeg faktisk en tur p min gamle ungdomsskole for fortelle om opplegget i Frankrike, s hvis noen av dere leser bloggen min hper jeg dere er snille med meg!

    Jeg har vrt veldig drlig til ta bilder de siste ukene, og siden jeg har veldig drlig hukommelse husker jeg s vidt hva jeg har gjort. Jeg har i hvert fall hatt sims-lan med Anja (selv om hu sovna rett rundt midnatt og drepte hele familien sin ved glemme lade macen). Som dere kan se p bildet under spiste vi flere tusen kalorier og var hyt konsentrert inne i simsverden.





    Ogs har jeg selvflgelig gtt tilbake p den samme flelsen jeg har hatt i hele sommer om at jeg egentlig ikke har lyst til dra tilbake til Frankrike, men da tar jeg bare fram dette quotet her ogs finner jeg motet igjen:



    Jeg har ogs ftt forsinket bursdagsgave av mamma og pappa:

    Jeg har vrt p Mule Varde (som jeg var sikker p var Olavsberget) med Maren og Ingeborg. Vi spiste jordbr, sola oss og Maren mista ufrivillig bikinien.





    Ellers har jeg brukt over en time i dag med organisere klrne mine i fargekoder. Av og til stiller jeg sprsmlstegn ved mine egne prioriteringer.

    Ogs avslutter jeg dette blogginnlegget med et bilde av meg selv jeg tok for en times tid siden. Jeg har endelig funnet gleden i g uten bh i kjoler hvor det ikke synes. Hurra for feminismen.



    Hper alle har ftt en fin start p skolen, og tenker p at jeg fortsatt har over en uke til med ferie i sommervarmen.

    BISOOUS

  • 1

    I disse sommerukene har jeg virkelig ikke gjort annet enn kose meg. Jeg har vrt med gode venner, spist god mat, vrt p stranda, spist alt for mye is, vrt p sm roadtriper hit og dit og virkelig bare ntet (nytt?) de siste ukene av ferien. Samtidig som skolen starter i Norge, har jeg planlagt at ferien skal avslutte for min del ogs nr det gjelder gjre absolutt ingenting fornuftig. I og med at jeg har en ambisjon om f lappen fr jeg kommer hjem til jul, m jeg snart komme ordentlig i gang med bilteorien! Det er egentlig bare latterlig at det er halvannet r siden jeg sa til meg selv for frste gang at bilteorien skulle g fint. Ikke bare det at bde bil og teori interesserer meg lite, men det er selvflgelig i tillegg p fransk, og man kan bare ha fem feil. Hurra. Av og til lurer jeg p hvorfor jeg vil meg selv s vondt.























    N skal faktisk sant sies at jeg har gjort noe fornuftig de siste ukene ogs: Jeg har trent s og si annenhver dag, jeg har vrt p bankmter og jeg har snakket med universiteter bde i Oslo og Paris angende videre studier. Jeg har planer om ta videre studier i psykologi, og selv om universitetet i Oslo mener det er absolutt lettest for meg studere der, for f profesjonen godkjent, er jeg jo ikke alltid tiltrukket av gjre ting lettest mulig. Vi fr se. Som jeg har erfart bde p godt og vondt s alt for mange ganger fr, s er det jo mye som forandrer seg p et r.

  • 0

    I gr hadde jeg en helt fantastisk dag, som jeg tilbragte meg noen av de beste vennene mine. Hele dagen tilbragte jeg med Anja og Maren, hvor vi blant annet gikk p polet og en tur innom dagligvaren. Til min store skuffelse ble jeg ikke bedt om legitimasjon. Etter ha blst opp 52 ballonger, bakt kake, hentet tapas, rettet hret og stelt oss p under en halvtime kom de frste gjestene. (Nr jeg tenker meg om mtte de blse opp litt ballonger de ogs.) Uansett, det var en utrolig koselig kveld med mye mat, drikke og latter.










































    N har jeg ryddet huset med mamma og pappa, tatt en dusj og spist kakerester til frokost. Jeg er faktisk ikke s alt for redusert, s i kveld skal Maren og jeg til Krager for mte Maren og g ut med henne der. Tror denne helgen blir helt super!

  • 0

    P bursdagen til Matilde, p sndag, satt jeg meg p toget til Oslo. Det var forsvidt ikke en like enkel rute som jeg hadde innbilt meg. Det var buss-tog-buss-buss. Derfor teller jeg veldig p knappene om jeg orker ta samme ruta til helga igjen da jeg egentlig skal inn til Oslo igjen.

    Da jeg kom til Matilde, var det klart for familieselskap! Det var utrolig koselig med grillmat, kake og vin. Selvom det var veldig fint, var jeg utrolig sliten, s det var godt f lagt seg p kvelden. Dagen etterp bestemte Matilde og jeg oss for kompensere for fjellturen jeg ikke ble med p (som jeg er veldig glad for nr jeg ser hvordan regnet slr i grusen p utsiden av vinduet..) P mandag var det egentlig ganske fint vr, og vi tok derfor turen opp til et trn i nrheten av Matilde. Selv om det ikke var s veldig fysisk krevende, var det veldig fint vre ute i naturen. Det er helt utrolig hvor mye mer jeg setter pris p norsk natur nr jeg er hjemme n enn jeg gjorde fr. Har aldri fr gtt p s mange frivillige skogsturer!



    Da Frida kom senere dagen, gikk vi ogs en liten tur i skogen, hvor vi brukte mer tid p plukke blbr enn egentlig g. Blbrene er ikke modne i Bergen skal man vite.









    Det var veldig fint se bestevenninne mine igjen i Norge. Det er litt rart plutselig ikke se noen man har sett s og si hver eneste dag i to r. I lpet av denne uka skal jeg faktisk se alle sammen, siden Vilde og Tuva kommer i bursdagen min (og Vegus), og Ragnhild skal p den festen i Oslo. Snn sett er sommeren helt perfekt- har alle menneskene jeg er glad i i nrheten av meg.

    N skal jeg snart ut for kjpe inn ballonger ogs videre til bursdagen min sammen med mamma! Sammen har vi gtt inn for at det m bli fint dekorert hjemme med et bra opplegg siden ghettoen Porsgrunn ikke har et eneste utested pent i sommerferien. Derfor m jeg ogs rydde litt her og der, og gjre forberedelser fr den store dagen! I kveld skal jeg p en liten, etterlengtet jentekveld sammen med Chatrine og Vilde, s n er livet bare helt p topp! <3

  • 1

    De siste ukene har jeg virkelig gjort noe hver eneste dag, og har storkost meg. Jeg reiste med familien p tur til Gteborg, hvor det egentlig var ganske drlig vr. Det ble heldigvis mye shopping og vi reiste p et opplevelsessenter. P veien hjem fikk vi kjpt litt godteri og andre ting til bursdagen min.De siste dagene har jeg tilbrakt med venner, og jeg tenker bare mer og mer p at det siste jeg vil er reise tilbake til Frankrike nr jeg har det s fint her.



































    N skal jeg snart p gruppetime p Elixia, s jeg m snart komme meg opp og spise, stelle meg og f p treningsty. Hper alle har en fin sommer!

  • 1

    I gr kveld tilbragte jeg kvelden hjemme hos Helene med masse god mat, drikke og sol. Det var veldig koselig oppdatere meg p livet til alle de andre som jeg nesten ikke har snakket med siden ungdomsskolen. Det ble en utrolig koselig kveld etter jeg fikk vite eksamensresultatene mine i gr ettermiddag. Noen karakterer gikk over all forventing mens andre gikk overraskende drlig. Alt i alt er jeg i hvert fall fornyd! Denne uka har jeg vrt mest med familien, og virkelig begynt investere meg i velseskjringa. Selv om pappa sitter med hjertet i halsen tretti prosent av tida, fler jeg at det gr framover! Planen er jo f tatt lappen fr jul, men da har jeg ogs en bilteori jeg skal best. N skal jeg heldigvis vre i Norge helt til slutten av august, s jeg har jo fortsatt ganske god tid til ve p den.

    I morgen skal jeg spise lunsj med noen venninner jeg ikke har sett p flere mneder, s det blir nok utrolig koselig. P sndag reiser jeg til Sverige, og allerede om en ukes tid reiser Matilde, Frida og jeg p gtur p Hardangervidda. Davi kommer hjem fra Hardangerturen, skal jeg feire bursdagen min, fr vi reiser p en slags gjenforeningsfest med alle som har gtt p videregende i Frankrike de siste rene. Derfor gr ting egentlig ganske ett i ett, selv om jeg fler jeg kjeder meg ganske mye noen dager. I dag har jeg til og med kjedet meg s mye at jeg frivillig gikk ned p Elixia.

    Her er noen bilder fra grsdagen:
















    N skal jeg enten ha lan med Rebecca og spille sims (vr eneste sosialisering som sstre) eller legge meg tidlig for en gangs skyld. Hper alle koser seg i sommerferien!

  • 1

    Det er s rart hvordan jeg alltid fr lyst til skrive det ene blogginnlegget etter det andre midt p natta, nr jeg egentlig burde sove. Jeg kom akkurat hjem etter ha tilbragt hele kvelden sammen med mine hetrofile homsevenner. Jeg har fortsatt smaken av kebab i munnen, som Sindre og jeg kjpte p den eneste nattpne kebabsjappa i hele byen. Da vi sto og ventet p kebab sammen med overstadig berusete middelaldrene mennesker som tilhrer vr foreldre-genrasjon begynte jeg tenke p at jeg egentlig er ganske lykkelig. Ferie gjr meg lykkelig. Etter ha bodd alene i u-landet Frankrike i to r, er det helt ubeskrivelig hvordan det fles f gratis mat hver eneste dag, ha et stort og rent kjkken og bad, drikke norsk vann fra springen og ha muligheten til vre med barndomsvenner nr jeg vil.

    I og med at jeg har gtt skikkelig inn for ha ferie, har jeg jo heller ikke fortalt dere om festivalen jeg var p fr jeg dro hjem til Norge igjen. Med kjente artister som Sting, Lenny Kravitz og Florence+the machine ble festivalen veldig vellykket. Teltet vi hadde kjpt av en smsuspekt type p nettet var en smule delagt men med god fantasi gikk det greit, og campingplassen var over all forventing! Fr jeg dro p festivalen gjorde jeg meg mentalt forberedt p oppleve en festival hvor alle rundt meg var kronisk rusa, men det var p ingen mte en rlpe-festival, s da ble musikkopplevelsen enda sterkere.

    Fr jeg dro p festivalen hadde jeg et lite hp om at jeg skulle finne mennesker jeg kunne stitfe vennskap med. Lite overraskende ble det fullstendig mislykket. N skal sant sies at jeg delte et par samtaler sammen med de som l i naboteltet den frste natta. Frst da jeg skulle ta bilde av dem sammen med teltet, og etterp da jeg mtte lne en telefon av dem. Mitt andre potensielle vennskap utviklet seg egentlig til bli en komedie.

    Resepsjonisten p hotellet hadde problemer med datasystemet da Matilde og jeg satt og ventet p et hotellrom. Derfor ble vi sittende i lobbyen i godt over en time, mens resepsjonisten sa vi kunne g forskyne oss i frokostbuffeen. Vi kunne ogs sette alt vi ville i kjleskapet bak disken i og med at vi ikke hadde kjleskap p rommene. Derfor tok vi oss en tur bort p nabobutikken, hvor mannen bak kassa presisterte sprre om jeg var kineser. Etter et "jeg er da ingen kineser?" fikk vi betalt og jeg kunne ikke annet enn sprre meg selv om mannen trengte briller. Da vi kom tilbake til hotellet fikk vi rom med ansatt-rabatt og fikk endelig dusjet i varm dusj og sovet i en ordentlig seng. Det var virkelig nydelig etter flere netter i telt. Da vi reiste tilbake p konsertomrdet senere p kvelden, hadde resepsjonisten jevnlig kontakt med meg p telefon og skulle helst se oss s mye som mulig. I troen p at vi skulle f gratis frokost dagen etterp, lot vi ham vre med en stund, fr det bare var Matilde og jeg som sto igjen med ansvaret og vi bestemte oss for oppgi feil informasjon om hvor vi befant oss. Heldigvis var han ikke i resepsjonen dagen etterp da vi forlot hotellet, s da slapp jeg fint unna. Penger fikk vi spart ogs.

    Turen hjem der i mot var p ingen mte behagelig. Se for deg bre p rundt 30 kg, det er over 30 grader ute, toget er blitt forsinket s du har drlig tid, du har mistet det ene strikket du hadde rundt hndleddet s hret ditt pisker deg i ansiktet med vinden og klistrer seg fast i nakken. I tillegg har du ingen vilje til forst hvor mange metro-stasjoner du skal bytte fr du nr flytrikken og kommer deg til flyplassen. Dette innebrer selvflgelig utallige trappetrinn hvor du m g opp med dine 30 kg i 30 grader samtidig som svetten renner. Hva gjr man i en snn situasjon? Jo, man besitller taxi. Derfor sprengte jeg det lille av budsjett jeg hadde p den franske kontoen min og betalte 46 euro til flyplassen. Vel framme p flyplassen begynte jeg snakke med to danske damer som lett avviste meg ved snakke p engelsk. Heldigvis var ikke nederlaget s stort, for det var ikke s alt for lang ventetid. Etter ha sett p klokka p telefonen at jeg burde komme meg til riktig gate, stiller jeg meg i k, scanner billetten og beveger meg mot flyet. Etter ha sttt der i et par minutter kommer en flyvert bort til meg og spr "du skal vel ikke til Nice du?" og jeg bare "nei, jeg skal til Norge?". Flott. Da hadde jeg stilt meg i feil k og det var bare snakk om minutter fr flyet mitt egentlig skulle g som l p en helt annen gate. Derfor lp jeg ganske fort bort til gaten og kom meg inn p flyet og fikk satt meg ned i flysetet. Jeg satt ved siden av en norsk mann. Det er helt utrolig hvor store ambisjonene mine er snakke nr jeg endelig ser nordmenn som ikke tilbringer ungdomstiden sin i Frankrike. Etter litt trt prat om vret og lufttrykk snakket vi dessverre ikke mer fr vi hadde landet p norsk jord. I kjent stil kom pappa og hentet meg. Ingenting kan beskrive den flelsen av se pappaen sin st med pne armer og vente p deg etter du har tilbragt en hel dag p reise for komme hjem til fedrelandet.


    Etter at jeg kom hjem til Norge har jeg egentlig ikke gjort s mye annet enn spise alt p det norske godterimarkedet, velseskjre, vre med venner og hilse p familie. Jeg har vrt litt med Chatrine og litt med Maren. Ellers s har jeg vrt mest med de fantastiske guttevennene mine som jeg tidligere refererte til som hetrofile homsevenner. Dere skjnner hva jeg mener? Guttevenner man har hvor mensen kan vre et samtaleemne er gull verdt. Jeg har ogs mtt p sskenbarn, tanter og onkler. Det er s utrolig rart se hvor fort alle vokser mense jeg er borte! For meg fles det jo ut som om tiden har sttt stille siden 2013, men tiden gr jo selvflgelig her ogs. Det skremmer meg litt. Det er ikke s alt for lenge til jeg skal tilbake til Frankrike igjen. Bare litt over en mned. Egentlig skulle jeg tilbake til midten av august, men etter ha funnet ut at jeg virkelig trenger en pause fra Frankrike, har jeg bestemt meg for reise tilbake ganske sent. I mellomtiden kan jeg trstespise for de elendige eksamenskarakterne jeg kommer til f og gjre meg klar for 18rs-dagen min. Fredag 31. juli har jeg bursdag, s det nrmer seg med stormskritt! Synes egentlig det var ganske rutinert av mamma og pappa at jeg fikk 18-rsdagen p en fredag. Jeg skal ogs en tur opp til Hardangervidda sammen med Frida og Matilde. Jeg gleder meg til se dem igjen selv om det ikke er s alt for lenge siden vi s hverandre sist.








    N er det kanskje p tide stoppe skrive for legge seg. Klokka er tross alt over tre p kvelden, og jeg burde ha ambisjoner om st opp fr klokka er tolv i morgen. N skal sant sies at jeg sjelden fr til sove s mye lengre enn til ti uansett. Hper alle har en helt fantastisk sommer selv om ikke vret er helt p topp, det har i hvert fall jeg!

  • 0

    N er det ett og et halv dgn siden jeg hadde muntlig eksamen i fransk, og offisielt gikk inn i sommerferien. Fire eksamener er ferdige, og n som jeg ikke har noe pugge til eller noe pensum og lese over fler jeg nesten en tomhet. Heldigvis har jeg vett nok til ikke la mangelen p skolearbeid plage meg, s jeg har prvd utnytte de siste dagene med skolefri i Frankrike. De to siste dagene har jeg tilbragt p Omaha Beach, som er en av D-dag strendene. Stranda, temperaturen i vannet, lufta, og sanda er helt perfekt! Derfor har jeg og noen av de andre jentene som er ferdige med alle eksamenene tilbragt dagene der.

    Bare det faktum at vi n kan gjre ting uten ha drlig samvittighet for slappe av er helt fantastisk. Vi har til og med muligheten til lese bker som vi faktisk frivillig vil lese, og ikke en av bkene i stabelen med franske verker vi m kunne for vre sofistikerte innbyggere. Fram til fredag har jeg ingen planer. I og med at jeg er en av de frste som ble ferdig med eksamen, fler jeg meg ganske alene om ha ferie. Da tenkte jeg at jeg kunne ha litt alenetid (for frste gang p to r).

    Nr jeg blir frisk igjen, skal jeg sakte men sikkert begynne trene igjen. Jeg skal ogs rydde og vaske ned rommet mitt fr turen gr hjem til Norge igjen. Det er alltid s vanskelig pakke, nr jeg tenker p at klesskapet mitt hjemme er ribbet for klr, og at temperaturene skifter veldig mye. Hvordan pakker man klr for to mneder?




    Allerede i morgen tidlig reiser Vilde hjem til Norge, s da markerte vi det litt i dag ved spise plse og pomfrit p en av de lokale barene. Av en eller annen merkelig grunn mtte vi vise ID for komme inn spise plse. Heldigvis har barvakten blitt overbevist om at jeg er 18 r for lenge siden, s det var zero problemo. Plse og pomfrit ble det p oss.





    Etterp tok vi desserten p Reine Mathilde, sammen med en kanne cider. I varmen har cider blitt et fast inventar i kjleskapet. Hvis jeg noen gang flytter hjem til Norge for godt vet jeg hvilken drikke jeg kommer til savne aller mest i hvert fall.






    I helga var jeg i Rouen for ve til science-bacen sammen med Jon Eskil og Vegard Magnus. Jeg greide selvfgleig bli syk, s jeg fikk nesten ikke pnet boka fr jeg satt og s p eksamensoppgaven med rennende feber og konsentrasjonen alle andre steder enn i klasserommet. Heldigvis var det rimelig lette oppgaver, s jeg hper jeg i det minste str selv om jeg var i s drlig form.



    Her ser dere de to sukkerklumpene som jeg brukte to-tre timer p studere funksjonen til yet med. (Kom selvflgelig ikke opp i yet p eksamen.)

    P fredag reiser Frida, Matilde, Taran og jeg p Festival Beauregard i Caen. Vi skal sove i et telt vi kjpte p den franske versjoen av finn.no og prve f organisert alt spass bra at vi kan dra dirkete til Paris p mandag for reise tilbake til Norge. Jeg skulle egentlig bare nske at jeg var hjemme n. Jeg har hatt skikkelig hjemlengsel i det siste, og det skal bli s utrolig deilig komme hjem en liten tur! Frankrike er supert, men hjemme er alltid best.

    Vi snakkes om halvannen uke Norge! <3

  • 1

    Hei bloggen! N skal jeg ta meg en liten pause fra den intense fransk-boblen jeg lever i. Jeg har faktisk ikke hatt skole siden onsdag. Allikevel har jeg jobbet ti ganger s mye som jeg vanligvis gjr en vanlig skoledag den siste uka. N skal sant sies at jeg markerte siste skoledag i Premire ved reise til Rouen for "ve til franskbacen" med Vegard. Det ble veldig mye mat, soling, snakking og egentlig ikke s mye fransk. Heldigvis tar det to timer hver vei, s jeg fikk jobbet bra p toget og lrt meg fransk litteraturhistorie. Siden lrdagsmorgen har jeg ikke gjort annet enn analysere dikt, romaner, teater, argumenterende tekster og laget puggeark. Listen er lang, og det stresser meg nr jeg tenker p hvor mye som fortsatt gjenstr fr jeg fler meg klar for Bacen.

    For de som lurer, er Bacen det som tilsvarer eksamen. Bortsett fra at det ikke er som en norsk eksamen p noen som helst mte. Vi m nemlig kunne hele pensumet vrt ut og inn, og helst litt mer fr vi kommer p skolen fredags morgen samtidig som resten av Frankrikes 2.klassinger. Da fr vi ingen hjelpemidler, ikke en gang ordbok. Deretter skal vi kommentere funksjoner som fire tilfeldige tekster har til felles i en time. Denne oppgaven kan vi f opp til 4 poeng p. Etterp har vi oppgaven som kan gi oss opp til 16 poeng. Der fr vi et sprsml som kan vre for eksempel "I hvilken grad er indirekte argumentasjon nyttig for gi mottakeren en refleksjon rundt mennesket og samfunnet?". Du tenker kanskje at dette ikke er s vanskelig. Kan jo legge til at du m helst ha tre partier, med tre ider. Hver id skal ha ett paragraf med tre argumeneter, med minst ett argument. Og det du fr til produsere p disse fire timene blir den karakteren du fr i fransk nr du gr ut av videregende. I Frankrike er det ikke noen standpunktkarakterer som gjelder. Det er bare hvordan du presterer p eksamensdagen som har noe si for framtiden din.

    Jeg fikk lyst til slenge inn en kommentar om hvor lite synd jeg synes p alle norske elever som klager over skolen, men jeg dropper det. Uansett. Bortsett fra fransken som jeg har snn nogenlunde kontroll p for yeblikket, er alt annet fullstendig kaos. Man kan ikke se gulvet p rommet mitt, jeg gr i stygge klr hver dag, spiser nudler til middag, har ikke trent p over en uke og er litt usikker p om jeg har vondt i magen eller om jeg bare er sulten. Det eneste som holder meg gende er at om 10 dager har jeg sommerferie, og skal ikke rre en bok fr i September. (Jeg vet at man ikke skal skrive mneder med stor forbokstav, men jeg synes det fortjener bli skrevet med stor forbokstav, s i protest skriver jeg det konsekvent med stor forbokstav.) Tror allikevel jeg dropper akkurat det p Bacen.

    Frida og jeg har vrt hjemme alene i ganske mange dager n (n er det fullt hus derimot og det hres ut som et fullstappa hnsehus i stua), og da oppdaget vi et nytt tilskudd i edderkoppfamilien. Av ren refleks begynner jeg hyle som om jeg s Josef Frtizl hver gang jeg ser et av de hrete, skrekkslagne vesnene. Etter et kjapt google-sk fant vi ut at edderkoppene vi har p badet heter "stor husederkopp" i flge Folkehelseinstituttet og kan lpe 1-2 meter i sekundet. Er ikke rart vi taper kampen om edderkoppmassaker hver gang vi tar fram stvsugeren. Vil dere vite en ny funfact? De lever vanligvis i 2-3 r men kan leve i helt opp til TTE fuckings r! I tillegg kan de sprute gift. ". Hvis man er s uheldig bli bitt, s er bittet beskrevet som smertefullt, og man fr en nummen flelse i fingren som gir seg etter ca. to timer." Har vi n ndd det tidspunktet at vi ringer skadedyrsbekjemper eller blir religise og ber til gud om at de finner veien ut av leiligheten vr selv?

    Her skulle det ha vrt et bilde, men nettet gr alt for sent til at jeg har tlmodighet til vente p at det muligens lastes opp. For spesielt interesserte var det et bilde av meg i joggebukse som s ut som en dass. Kankskje like greit at jeg lar det vre opp til fantasien til hver enkelt.

    Uansett, akkurat n har jeg ikke tid til ta denne bekymringen inn over meg. Jeg kan telle p en hnd hvor lenge det er til jeg skal ha en prve som avgjr resten av livet mitt. Ikke det at jeg har de store ambisjonene om komme inn p en skole hvor jeg trenger skyhyt karaktersnitt, s det var kanksje dra den litt langt. Alle m krysse alle sine legemer og be for at jeg fr det til p alle eksamenene jeg har de neste dagene!

    Bisooous

  • 1

    Plutselig ble det juni, de siste karakterene ble satt, solstrlene kom sakte men sikkert fram i takt med alle de nederlandske og engelske turistene. P skolen begynte mindre og mindre elever dukke opp i timene siden vi ikke kan gjre noen ting for endre de satte karakterene. Rommet ble nok en gang en badstue, i og med at sola treffer de to takvinduene mine store deler av dgnet. Jeg begynte sakte men sikkert f panikk for eksamen, og har nesten sunket s lavt at jeg tar meg selv i tenke "i tilfelle jeg stryker p eksamen, er jeg heldigivs pen".

    Akkurat n skulle jeg vrt p en seremoni for D-dagen. Jeg skulle ogs vrt i bursdagen til en vennine. Allikevel ligger jeg i senga mi, helt utslitt, kvalm og leker med tanken at det snart er sommerferie. Det er i snne yeblikk jeg tenker p at det kanskje er p tide p oppdatere bloggen min. Siden sist har jeg ftt vite karakterne mine. Jeg var livredd for at snittet mitt skulle synke med et dunk etter jeg presterte tegne en blomsterhage p et oppgaveark i historie, som vi vistnok skulle levere inn. Ups. Selv om jeg har sunket litt, ligger snittet mitt allikevel ganske hyt, og hvis det skulle bli oversatt til norsk er det en 6er, s kan vel ikke klage.

    Frida, Vilde og jeg har ogs ftt mystiske bitt p hele kroppen etter ha vknet opp flere morgener. Frida og jeg var p apoteket for noen timer siden, hvor apotekeren mente det var edderkoppbitt (!!!) Jeg VISSTE at den lille demonen som befant seg p badet vrt i gud vet hvor lenge (mulig den er der enda) bare brakte med seg uhell og tragedie. Til fremtiden skal jeg absolutt ikke g med p "fange den for vise den veien ut av vinduet".

    Ellers har jeg spist godteri til middag s og si hver eneste dag denne uka. Mangelen p lyst til lage mat er stor i varmen i tillegg til alt eksamenststresset. Har egentlig en del lekser jeg skal f unnagjort fr morgendagen, s jeg burde vel egentlig ha prioritert gjort det n i steden for blogge. Pollen/gress/bjrk/hest (...) har ogs kommet til Bayeux n, s jeg propper meg full med allergitabeletter til 5 euro for en ukes forbruk (!). Det er faktisk nesten 6 kr for hver eneste pille. "Bordellet" er et navn som passer veldig godt til leiligheten vr akkurat n, i og med at det er s rotete og ekkelt her at selv en uteligger hadde sagt nei takk og lagt seg ut p asfalten igjen. Ikke rommet mitt da. Det er rosa, rent og organisert som vanlig.

    Jeg har ogs mistet det norske kortet mitt for andre gang p to mneder. Det har nesten blitt tradisjon at jeg fr nytt norsk kort hver eneste ferie jeg kommer hjem. I den troen at jeg hadde ftt penger tilbake fra Frankrikes svar p NAV etter jeg har vrt p utallige legebesk, dro jeg p butikken for kjpe en tyggis til 1 euro. S ble kortet mitt refusert. Kleint. Derfor lever jeg frem til mandag p luft og kjrlighet.

    Her er litt bilder fra bildestrmmen min som beskriver de siste dagene:

    Funnet ny yndlingsl med Frida

    Og da vi skulle pante flaskene dagen etterp, trkket jeg i denne bsjen og mtte g barebeint hjem.



    S kom dagen hvor jeg fikk det offentlige papiret hvor det str nr jeg skal ha de forskjellige eksamenene mine. Skal ha tre eksamener p 6 dager! nsk meg lykke til. Hell i uhell s er jeg den frste av oss i andre klasse som fr sommerferie, siden jeg har min siste eksamen 25.juni.

    Blir litt mobbet for antrekk jeg har p meg p skolen de dagene jeg har gitt opp p livet.

    S kom endelig helga, og Matilde og jeg prvde ut alternative treningsvelser.


    N skal det jobbes, bisous! <3

  • 2

    Jeg ser utover rommet mitt som var strkent for et par dager siden. N ligger rent ty fra maskinen og skittent ty om hverandre og dekker hele gulvet. Bildene jeg har klistret opp p veggen over kommoden, holder p falle ned. Den ene klesstangen min har falt ned, like brutalt og uventet som regnet i Normandie. Verkty og skruer ligger spredd utover gulvet, og alle klrne som en gang hang p klesstangen, minner meg n bare om hvordan alt bare raser sammen. Jeg innser at det antageligvis ikke kommer til bli fikset fr neste gang jeg fr besk av pappa, i og med at jeg s og si ikke vet forskjellen p en spiker og en skrue.

    Det er to og en halv uke igjen av skoleret. Det er under n mned til eksamen i fransk muntlig, skriftlig og science. Det er egentlig ganske skremmende at tida har gtt s utrolig fort. I hele forrige uke hadde jeg en omfattende leteaksjon etter alle notatene mine i fransk siden begynnelsen av skoleret, inkludert alle tekstene jeg skal kunne til eksamen. Heldigvis ble leteaksjonen avblst fredags kveld, da jeg fant igjen alle notatene mine i en gul pose i et hjre i den rotete stua vr. Jeg er s utrolig rutinert.

    I gr var jeg p kunstutstillingen sammen med Marie, hvor jeg hadde utsilt noen av bildene jeg hadde tatt i Art plastique. Etterp reiste vi til Rouen for tilbringe kvelden der. I dag har jeg egentlig ikke gjort annet enn sove. Akkurat n er jeg uforskammet vken og hrer p en remix av "I'm in love with the coco", og satser p at Frida ikke hrer det i rommet ved siden av. Jeg er egentlig en snn person som misliker sove alene. Halvveis fordi jeg liker kroppskontakt, og halvveis fordi jeg er redd for spkelser. For mitt eget beste er det kanskje p tide at jeg avslutter blogginnlegget n, fr morgensolen kommer opp igjen. Her er noen bilder fra helga:







  • 1

    N, p det tidspunktet det passer minst blogge, fikk jeg plutselig en liten trang til gjre det allikevel. Siden sist blogginnlegg har det skjedd ganske mye. Samme kveld som sist blogginnlegg ble postet, tilbragte jeg en natt p sykehus med Frida ved min side og fikk oppleve bde bli tappet for blod i fem reagensrr fra en arm (!!), spise sykehusfrokost (som besto av frokostblandig uten melk??) og f vite at hvis ikke noen som var over 18 r kunne komme skrive meg ut, mtte jeg tilbringe tiden fram til 31.juli p barneavdelingen p sykehuset i Bayeux. Heldigivs ble jeg hentet dagen etterp, s fullt s dramatisk ble det ikke. Da jeg var der mtte jeg en 14 r gammel jente som hadde tilbragt flere mneder p sykehuset. Jeg fikk meg aldri til sprre hva som feilte henne, men det var utrolig trist tenke p at da jeg gikk, mtte hun antageligvis bli vrende p sykehuset enda noen mneder til. Fr nesten vondt i hjertet hver gang jeg gr forbi sykehuset og ser opp p vinduene vi s ut i fra sammen da vi tilbragte flere timer sammen og snakket om livet. Hun var s utrolig glad da det endelig kom noen p hennes alder uten aggresjonsproblemer. Uff, hper alt ordner seg for henne <3







    Ellers var jeg p teaterforestillingen til skolen, som var veldig bra! Skal absolutt vurdere melde meg inn neste r. Jeg har ogs begynt vre mer invistert i skolen, samtidig som alle mine tiltak for f sommerkroppen2015 gikk i vasken. Jeg tror ikke jeg har sett gulvet p rommet mitt p flere uker, og jeg har ingen minste anelse om hvor telefonen min befinner seg for yeblikket. Krysser fingrene for at Frida vekker meg i morgen tidlig fr hun skal p sykkeltur med skolen.

    Denne uken m jeg virkelig benytte hver eneste anledning jeg har fri til gjre lekser, i og med at jeg ikke fikk gjort noe i helga siden vi var i Lyon for feire 17.mai. Det ble utrolig vellykket, og det var koselig se alle sammen igjen. Selv om man fr en liten klump i halsen hver 17.mai fordi man ikke er hjemme med familien og hrer norsk korpsmusikk og ser norske flagg overalt, er det noe spesielt ved tilbringe dagen sammen med andre norske ungdommer. Vi gr i tog, leker leker, synger nasjonalsangen og spiser kake vi ogs! Vi blir ogs stirret ned av franskmenn, men det er vel noe vi har blitt vant til.

    Til lrdag skal jeg faktisk p en kunstutstilling i Bayuex, hvor art plastique-lreren min har bestemt seg for stille ut noen av bildene som jeg har tatt i forbindelse med skolen. Jeg som startet dette ret med en veldig negativ holdning i forhold til faget, fler faktisk en sykt stor mestringsflelse ved vre en av de to i klassen som fr noe utsilt p profesjonell utstilling. Senere p kvelden skal jeg p fest i Rouen, s selv om jeg har en VELDIG stressende uke fremfor meg, krysser jeg fingrene for at den i hvert fall ender bra! N skulle jeg egentlig vre i seng for flere timer siden... natta, nussnuss <3

    Ogs fr jeg bare slenge med at jeg har skypa litt med katten min, Findus da.. Selv om jeg er hyperallergisk er jeg glad i deg lille pusekatten <3


  • 1

    N er det over en uke siden jeg dro fra Norge, betalte frsteklassebillett p toget og endte opp med sitte sammen med bagasjen i to timer samtidig som toget svinget og ristet undvendig mye p veien hjem til Bayeux. Etter spyet som hadde befunnet seg i halsen min i flere timer forsvant, gjorde jeg meg klar for starte p skolen igjen etter ferien dagen derp. komme tilbake p skolen gikk egentlig overraskende fint. Forrige uke hadde vi bare n prve, samtidig som vi hadde fri p fredagen. Vi har faktisk flere feriedager her i Frankrike i mai enn det vi har i Norge. Selv om det begynner bli varmere i vret og vi bare fr mindre og mindre skoleuker, nrmer eksamen seg med stormskritt. Jeg skal ikke lyve, jeg er livredd og tar meg selv i ha sm panikkanfall av og til da jeg innser at om bare seks uker skal jeg gjennomfre to skriftlige og n muntlig eksamen som skal bestemme fremtiden min.

    Jeg har s utrolig mange ting hengende over meg. Jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal begynne. Jeg har utsatt bilteorien p ubestemt tid, s vi kan jo krysse fingerene for at jeg ogs kan f lappen en gang fr jeg er frti r. Jeg fikk tatt ut stingene jeg hadde i munnen etter jeg opererte ut visdomsjekselen min.Da jeg endelig tok meg en tur p treningssenteret p onsdag, fikk jeg hre at det s ut som om jeg hadde gtt opp i vekt i ferien. Heldigvis synes jeg bare det er morsomt at guttene p treningssenteret bruker spass mye tid p studere kroppen min at de kan legge merke til om jeg har gtt opp en halv kilo.

    Ellers s har jeg deltatt som modell p nok et kunstprosjekt i kunsten:

    Ici vous voyez moi et ma puce Marie qui me peint sur la gueule encore une fois. Mme si j'avais de la peinture dans ma bouche pour plus qu'une heure aprs, ce n'est pas grave parce que c'est ton anniversaire demain! <3 haha

    Siden vi hadde fri sist fredag, reiste Mina, Hedda, Ragnhild og jeg til Caen for beske Sofie. Frst spiste vi p en restaurant, hvor det endte med at jeg fikk maten nr alle andre var ferdige med spise, og i tillegg s var den brent! Selvom jeg aldri gir tips, hadde de aldri ftt det hvis jeg hadde gjort det.





    Kveldskos med Mathilde er alltid koselig i lpet av en stressende uke. Det er s fint at det er flere her i Bayeux som har ukontrollert temprament og masse kjrlighet gi. Jeg begynner innse at terminalene vre snart reiser fra oss her i Bayeux, og det er utrolig trist. P samme tid reiser n verdens beste assistent, Jens Henrik fra oss. For min del ville jeg at han skulle ha blitt her for alltid. Skikkelig fin fyr vi kommer til savne masse!

    I forrige uke mtte jeg min strste frykt p badet til Frida og meg: en gigantisk edderkopp som har skjulested bak den innebygde vasken vr. Etter flere forsk p f tatt den lille demonen levende for slippe den ut i fri natur p intiativ av dyrevernforkjemper Frida, har den alltid vunnet kampen om forsvinne bak i det lille hullet sitt. P mandag da jeg ikke hadde sett monsteret p flere dager, og var overbevist om at den var dd, tripper jeg inn p badet og var klar for hoppe i dusjen. Samtidig som jeg fr yenkontakt med vesenet setter jeg i et hyl som fr bde Frida og Tuva til lpe opp i andre etasje. Da var en ny operasjon med suge opp edderkoppen med stvsugeren i gang. Men neida, den har spass mye kraft i seg den lille demonen at den str imot kraften fra stvsugeren. Og hva gjr den ? Jo, den stikker avgrde igjen. Min strste frykt er at edderkoppen er gravid, og at vi snart fr badet vrt omgjort til en dyrehage. Heldigvis har jeg ikke sett den siden mandag, men jeg sover absolutt ikke p noen mte trygt om natta.

    Jeg har ogs vrt med p den tradisjonelle "ludl" som er arrangert av russen, hvor ludobrikkene blir byttet ut med lglass. Reglene er ganske enkle: den som spyr sist vinner. Dere kan jo gjette dere til at jeg var en av de frste som gikk ut. Ja. Nok om det.

    I morgen starter jeg p skolen 13h30, som jeg gjr hver eneste torsdag! Det er s utrolig deilig at torsdagene mine bare bestr av en time med fransk og historie, fr jeg har to timer gym. Etterp har jeg langhelg, hvor jeg skal jobbe med leksene og se p teateret som skolen min har satt opp. Hper alle dere der hjemme har det fint! Bisous <3

  • 0

    Etter jeg kom hjem til Norge har jeg absolutt ikke gjort noen ting av det jeg egentlig skulle gjre. Lekser, trening og velse til bilteorien har blitt nedprioritert, men jeg har p alle mulige mter ftt mye ut av dagene allikevel. Jeg har vrt med venner jeg har savnet mye, vrt med besteforeldrene mine, bakt, shoppet, gtt p tur og mange andre ting jeg bare kan gjre nr jeg er i Norge. (Jeg kan forsvidt bake i Bayeux ogs, men jeg foretrekker bake i et stort opplyst kjkken med moderne ovn og kjkkenredskaper.)






















    I kveld skal jeg faktisk gjre noe nytte av meg: jeg skal jobbe sammen med Maren. Fr arbeidskvelden min starter, skal jeg utnytte tiden jeg har i Norge til velseskjre litt. Derfor m jeg f i meg litt middag, fr jeg setter meg bak rattet og gjr veien utrygg. Bisous!

  • 0

    I gr ble jeg mtt av verdens beste venner som overrasket meg p Gardermoen etter at jeg kom hjem fra Koriska. Det var s utrolig uventet, og jeg rakk ikke klemme dem alle sammen fr trene begynte sprute. Det er s utrolig deilig vre hjemme, selv om det var en helt fantastisk ferie p Korsika. De siste dagene gjorde vi s utrolig mye gy sammen. Vi var p klatring, cannyoning, bttur, fjelltur og brukte flere timer p stranda. S langt har denne ferien p alle mter vrt perfekt!



























  • 1

    Jeg sitter n for andre kvelden p rad og er fullstendig utmattet i hotellsenga. Vi ankom Korsika i gr ettermiddag. Etter vi hadde ftt tingene vre p plass p hotellet, tok Mathilde og jeg en ganske lang joggetur for utforske ya. P kvelden var vi p en korsiansk restaturant, hvor de hadde noe av den beste maten jeg har spist i hele mitt liv! N skal sant sies at jeg egentlig var mett etter forretten, s jeg flte meg ganske ekkel da jeg rullet tilbake til hotellet etterp.

    I dag har ogs vrt en slitsom dag, men den har vrt helt fantastisk gy! I dag vknet vi opp tidlig for padle kajakk, og i mot alle forventinger greide Matilde og jeg det overraskende bra. Vi var s heldige at vi hadde vret med oss, s det var behagelig padle utp middelhavet i bikini.












    Senere p dagen dro vi p en byvandring, hvor vi blandt annet s en plass til re for Napoleon som vokste opp p Korsika. I morgen tidlig skal vi p et Napolen-museum.






    Her vokser det mandriner p trr i parken, og det mtte vi for all del utnytte. Derfor plasserte jeg Frida p skuldrene mine for at hun skulle plukke mandarinene som s best ut. Jeg smakte aldri, men de var tydeligvis helt forferdelige.




    Jeg har til og med ftt gjort lekser i dag! Dette ble resultatet av mitt prosjekt i Art plastique som heter "Coca cola flakse", hvor jeg har malt flaska turkis og laget en optisk illusjon hvor jeg fr det til virke som om den ene palmen er plassert opp i flaska.

    Med tanke p at jeg er utrolig trtt og sliten, og helst vil f mest ut av morgendagen hvor jeg skal p museum, snorkle og sole meg p stranda, avslutter jeg dette halvferdige innlegget n. Natta alle sammen! BISOUS

  • 0

    Endelig har vi her i Frankrike ogs ftt pskeferie! Selv om det er to uker etter pska egentlig var, klager jeg ikke i og med at vi har to uker med fri fra skolen n. Eller, n skal jeg ikke glemme at jeg har en innlevering i s og si hvert eneste fag til uka etter ferien. Dette er en ferie jeg har gledet meg utrolig mye til. I morgen reiser vi til Korsika og blir der en hel uke, hvor vi blandt annet skal klatre, g p fjellturer, kjre i kajak og snorkle! For tredje gang p rad har jeg havnet p rom med Mathilde, noe som alltid er like koselig. Selv om det har vrt ganske mislykket de siste turene vi har vrt p, skal vi prve trene hver eneste dag denne ferien. jogge p strandpromenaden med sol i ansiktet frister selvflgelig ogs litt mer enn de siste gangene hvor vi nesten m ha tatt p oss ullunderty for jogge p morgenen. Denne gangen er det Eirin som skal dele rom med Matilde og meg, s sofaen blir okkupert denne gangen ogs! Heh, tulla.

    Etter jeg har vrt en uke i Korsika skal jeg med veldig liten tidsmargin komme meg fra Paris til Oslo. Derfor skal jeg bare ta meg meg en kabinkoffert. Det blir selvflgelig spennende se hvordan jeg skal f plass til fire par sko, klr til Korsika, klr til Norge, jakker, badety, hndkle og treningsty i en liten kabinkoffert. nsk meg lykke til !









    I tradisjon tro reiste Frida, Vilde og jeg og spiste p restaurant i gr for feire at et trimester fylt med eksamensoppgaver, prveeksamener, stress og mye jobb var over. Derfor reiste vi p s og si den eneste restauranten jeg har spist p her i Bayeux: La reine Mathilde. Selv om det bare er en ukes tid siden jeg fikk "ordentlig mat" siden familien var p besk, var det ubeskrivelig deilig spise ordentlig kjtt i gr, sammen med et par liter fransk cider. N har jeg to uker i mte hvor jeg skal spise god mat hver eneste dag. Gud, jeg gleder meg!

    Jeg gleder meg ogs utrolig mye til komme hjem. Jeg tror dette faktsik er frste gangen jeg har virkelig gledet meg og flt at jeg trenger komme hjem siden jul i seconde. Det er faktisk veldig mange av vennene mine jeg s vidt har sett siden sommerferien, s det blir veldig fint mtes igjen!

    Om en halvtime skal Matilde og jeg reise til Caen for kjpe inn de siste ndvendighetene fr vi forlater Bayeux i morgen klokka 05.15. Derfor er det kanskje p tide og trke hret og spise frokost.

    Bisous!

  • 1

    Denne langhelgen har jeg virkelig ftt utnyttet til det fulleste! P torsdag kom familien ned til Bayeux samtidig som jeg festet i de lange nattetimer p karnevalet i Caen. Dette resulterte i at jeg s og si ikke hadde stemme igjen dagen etterp nr jeg skulle ha muntlig prveeksamen i fransk. Allikevel gikk det overraskende bra. Etter eksamenen dro vi og spiste p et crperie i byen, fr pappa og jeg brukte kvelden p treningssenteret. Fler jeg er der s ofte at jeg har ftt et personlig forhold til de fleste trenerne. Utrolig koselig! N skal sant sies at to av dem allerede har spurt om nummeret mitt.. haha. Dagen etterp startet tidlig med at vi reiste med bil inn til Paris samtidig som vi stappet i oss godteriet fra pskeeggene vre. Vi tilbragte dagen i Versailles og p Val d'Europe.



    Dagen etterp startet ogs tidlig, da vi reiste alle sammen inn til Disneyland. Det er faktisk nesten fem r siden sist gang jeg var der, og jeg husker s og si ingenting, s det var utrolig gy komme tilbake!

    Rebecca og jeg sto over en time i k for kjre en karusell vi s var veldig populr. Da vi nrmet oss enden p ken fant vi ut at vi hadde brukt store deler av morgentimene p og vente p kjre biler som gikk i en fart p 1 km i timen.

    Det var en utrolig fin sol, men det var en grusom vind, s vi ble derfor ganske kalde.











    Nr man frst er i Disneyland kan man vre litt barnslige. Derfor fikk Rebecca og jeg Minnie mus-rer av mamma. Jeg kan huske at det ikke kom p tale sist gang vi var der, s ble nesten overrasket da kortet var fram med en gang da vi kom med foresprselen i gr.

    Selv om jeg egentlig ikke synes sukkerspinn er s alt for godt, brukte jeg over 40 min p st i en k for f en pinne fylt med rosa sukker.


    Dette bildet viser meg som aner fred og ingen fare da jeg skulle opp i en berg-og dal bane. Lite visste jeg at dette skulle bli helgens mest traumatiske opplevelser. Dere ser de svarte tingene vi har over skuldrene for holde oss sikret? Ja akkurat den bestemte seg for ikke fungere lengre. Derfor var jeg sikker p at jeg skulle tilbringe mine siste sekunder i livet i en berg-og dalbane i Disneyland.

    Etter ha overlevd det frste fallet, tenkte jeg at resten av turen skulle g p skinner. Helt til jeg ser at en 360 graders loop venter meg et par meter foran. Blodtrykket ble veldig hyt og hjertet kom opp i halsen. Mot alle odds gikk dette ogs ganske fint, og da turen var ferdig konkluderte jeg med at jeg var en heldig sjel.

    Da det nrmet seg kvelden, reiste vi inn til Charles de Gaulle og leverte bilen. Etter mye fram og men bestemte vi oss for ta en drosje til hotellet vrt i Paris i steden for begi oss ut p en metro-tur i en av Europas strste storbyer sent p kvelden. Mot alle odds gikk alt ganske p skinner, og vi fikk lagt oss alle sammen en god natt svn fr jeg reiste tilbake til Bayeux i dag morges.

    Det har vrt en utrolig koselig tur med familien min, og heldigvis rekker jeg ikke savne de for mye, i og med at jeg kommer hjem igjen til Norge om bare to uker!

  • 1

    Jeg har n ligget og stirret i taket i en time i et forsk p sovne. Lufta er ganske klam, og tankene som svirrer gjennom hodet mitt plager meg med at jeg har en muntlig prveeksamen om ikke s alt for lenge. Jeg tar meg selv i tenke p hvor jeg befant meg for et r siden, og hvor jeg befinner meg et r fra n. 31.mars for et r siden p denne tiden var jeg hy p kjrlighet. 31.mars neste r regner jeg med at jeg befinner meg et eller annet sted i Bayeux og stresser over alle eksamnene jeg skal gjennomfre i mitt avgangsr. Da jeg satt og tenkte p dette, kom jeg p at 31.mars for syv r siden var alt veldig annerledes. Jeg bodde hjemme i Norge sammen med familien. Akkurat p denne dagen skulle jeg sykle fram og tilbake til butikken. Jeg kom aldri hjem igjen. Hvert fall ikke den dagen. P veien hjem kolliderte jeg med en bil og forsvant med hodet inn i en frontrute. Etter det ble alt bare helt svart.



    Utrolig nok har jeg ikke gjennomgtt en eneste operasjon. Bare utallige MR-scanninger og et par timer hos nevropsykolog. Hvis man ser bort i fra at den delen av hjernen min hvor retningssansen og evnen til se mnstre s og si ikke fungerer lengre, har jeg ikke de alt for store problemene i dag. yehulen min ble knust, og derfor er muskelen som holder yet p plass litt slapp, og jeg har jo selvflgelig ingen "glatt" beinstruktur rundt yet. Ellers er det veldig vanskelig se p meg at jeg har tilbragt tid i koma og at hjernen en gang i tiden ble hardt skadet.





    Jeg har egentlig aldri sett p dette som en alt for stor del av livet mitt, i og med at jeg s og si har hukommelsestap fra det sekundet jeg ble pkjrt til jeg var i begynnelsen av tenrene. Allikevel tenkte jeg det var en ting jeg kunne markere p en eller annen mte. Ikke ndvendigvis for mine blogglesere, men for min egen del. Se hvor stor evolusjonen er mellom 31.mars 2007 og 31.mars 2015. Hvem kunne vel trodd at jenta som pdro seg en hjerneskade i en alder av ni r, kunne ende opp med sitte ve til en muntligeksamen i fransk p en fransk videregende skole tte r etterp?





  • 2

    For en helg dette har vrt! P fredags kveld var det en konsert p skolen, og selv om den for min del var veldig lite vellykket gjorde grsdagens tur til Rouen helgen vellykket allikevel. Mannsterke stilte s og si hele premire-kullet i Bayeux opp for feire 18 rsdagen til noen av guttene i Rouen. Vi hadde forestilt oss en ganske smertefri og behagelig reise, men snn ble det alts ikke. Da vi skulle ta frste tog-bytte i Caen, kom en togkontrollr med en fet hestehale og fortalte oss at toget til Lisieux hadde blitt byttet ut med buss. Derfor mtte vi sitte bakerst i en skranglete buss i en times tid samtidig som vi hadde lange hylytte samtaler p norsk. Franskmenn m elske oss.

    Da bussen hadde parkert p togstasjonen i verdens strste hl; Lisieux, fant vi ut at vi mtte vente over frti minutter fr vi kunne sette oss p toget til Rouen. Det var iskaldt, vi var tynnkledde og fant ut at vente inne p en uoppvarmet togstasjon ikke var et alternativ. Derfor bestemte Frida og jeg oss for utforske en gate ved siden av togstasjonen vi hadde et svakt hp om at var sjarmerende.

    Det frste vi mtte var denne sjappa hvor et afrikansk orakel befant seg og spdde en gammel dame ved hjelp av en videokasset som ble spilt av p en kasse av et fjernsyn. Etter vi hadde brukt litt for mange minutter p studere steiner, tarotkort, jesusfigurer, buddahkalendere og gud vet hva mer, bestemte vi oss for ta en kakao p baren som var et par bygg lengre bort.

    Vi konkluderte med at denne baren ikke hadde blitt endret siden 70-tallet. Interiret, kakaoen, musikken og personalet var deretter.

    Bartender nummer 1 var storfornyd med kunder, og gikk i gang med kakaoen men en gang. Litt melk i mikroen, fr det ble lagt oppi en teskje med kakaopulver. Nam. Det hele eskalerte da bartender nummer 2 bestemte seg for lage et slags dansegulv. Med disse antageligvis nyinnkjpte lysmaskinene, skrudde han lysene p samtidig som det sprutet ut hy musikk fra hyttalerene som sikkert ble laget p samme tid som foreldrene mine ble fdt.

    Det hele ble egentlig ganske komisk, i og med at Frida og jeg var de eneste i lokalet sammen med en annen ganske oppgitt gjest. I tillegg var det midt p lyse dagen, s lysmaskinen hadde ikke s alt for stor effekt i den opplyste baren. "Kakaoen" ble s vidt rrt, i og med at den bare smakte som oppvarmet gammel melk. Etter at vi fikk en telefon om at toget hadde ankommet stasjonen, betalte vi for to sm kopper med oppvarmet melk og gikk. Prisen for dette var over 7 euro, men heldigvis hadde nok ikke bartender 1 hatt mattetimer siden 70-tallet heller, s da vi fikk igjen vekslepengene hadde vi bare betalt 5 euro.


    Togturen mellom Lisieux og Rouen ble brukt til sminking og lakkering av negler. Ett av talentene jeg har oppdaget at jeg har i Frankrike er at jeg er sykt st p hnda nr det gjelder legge yesminke. Jeg fr til legge den perfekte, rette eyeliner-linja p et skranglete tog som svinger. Jeg konkluderte det hele med at hvis den omfattende utdannelsen min i Frankrike ikke blir noe av, kan jeg alltids jobbe i en skjnnhetssalong.(Aldri).

    Etter mye fram og tilbake, var vi endelig framme i Rouen, og da mtte jo selvflgelig kameraet komme opp fra veska for ta litt bilder av arkitekturen.



    Etter noe som jeg flte var en veldig lang gtur fra togstasjonen, kom vi hjem til Vegard. Vi mtte selvflgelig beundre kunstverkene hans litt fr vi gikk ut og spiste sushi. I mitt tilfelle ble det kebab, i og med at jeg aldri har likt r fisk.

    Mine to myndige venner benyttet anledningen til lage noen smakfulle drinker fr bursdagen begynte. Shnuki1 og 2

    S ble det tatt noen obligatoriske blogg-bilder etter oppfordning av Vegard Magnus.



    Etter at glassene var tmt, dro vi til bursdagen. Den 10-minutters turen vi ble forklart at vi skulle g, ble fort 20 minutter nr Vilde og jeg har halvparten s lange bein som Vegard og hadde p oss hyhlede sko.

    Til slutt kom vi i hvert fall fram, og da hadde vi det utrolig gy hele natta. Jeg virkelig elsker vre med norske mennesker p fest.



    Alle elsker meg





    Kvelden ble utrolig vellykket og alle koste seg hele natten. Ser virkelig fram til neste gang vi skal tilbringe en kveld sammen med guttene vre i Rouen. Tusentakk for en fin fest!

  • 2



    Hei verden! Jeg lever. Eller snn halvveis i hvert fall. Jeg sitter n med Macen i fanget i hp om f skrevet noe som ikke minner om en begravelse til dere. Jeg har akkurat spist oppvarmet chili con carne for femte gang denne uka, og klarte i samme slengen sle tomatsaus p den hvite tskjorta mi. Ellers er livet fint. Det ble en ganske br start p den frste skoleuka etter ferien, i og med at jeg hadde vrt syk s og si hele ferien og ikke hadde ftt gjort noenting av innleveringer og lekser. I bytte mot en god natt svn hver eneste natt sist uke, fikk jeg gjort alt jeg skulle gjre. Derfor kan man si at det var veldig deilig med helg.

    Jeg har ligget hjemme hele helgen og flt meg umettelig. Har aldri flt meg snn fr. Er bare sulten hele tiden og selv om jeg spiser ofte og nringsrikt, fler jeg at jeg aldri blir mett. Sykt rart. Uansett, skal ha Bac blanc (prveeksamen) i science til fredag. Gruer meg utrolig mye, i og med at det er det faget jeg er drligst i p skolen, men hvis jeg jobber godt de neste kveldene, hper jeg at jeg i hvert fall greier best. I tillegg til at jeg prver f en stkarakter i Science, har jeg ganske mange andre pgende prosjekter i livet mitt.

    Jeg trener tre ganger i uka, og prver s hardt jeg kan f overskudd i hverdagen og underskudd i kalorier. Jeg begynte egentlig med et slags sunnhets-prosjekt allerede rett etter jul, og selv om jeg ikke har noen vekt her kan jeg se p meg selv at jeg har strammet opp litt. Ellers har jeg en bilteori jeg prver best fr sommeren, en skriftlig og muntlig fransk-eksamen jeg skal gjre det s best som mulig p, et rottereir av en leilighet som jeg skal prve holde ryddig, vennskap jeg skal prve beholde og i tillegg skal jeg holde kontakten med kjre og nre hjemme i fedrelandet. P nesten alle disse punktene fler jeg meg misslykket for yeblikket, men jeg krysser for at ting snart snur.


    Jeg fler at jeg har sltt meg til ro her n, og selv om jeg ofte leker med tanken om hvordan livet mitt hadde vrt om jeg hadde bodd i Norge de siste to rene, er jeg s utrolig takknemlig for at det er her jeg er.

    Jeg ville bare avslutte dette innlegget med takke alle de leserne som gr inn p bloggen min hver dag selv om jeg av og til viser tendenser til ha lagt ned bloggen! Det er dere som gjr det gy blogge.

  • 1

    Etter to n veldig lange dager sitter en overtrtt jente i en hotellseng og holder seg kun vken med lyset som kommer fra Macen hun har p fanget. De to jentene hun deler rom med er allerede p vei inn i en dyp svn etter ha utforsket Lille og EU sin hovedstad: Brussel. Og Brussel er i Belgia, ikke Tyskland som jeg hadde trodd i et par mneder. Flotte bygninger, masse historie, sjokoladeutstilling, belgiske vafler og mye mer. I og med at jeg snart holder p sovne fr jeg rekker publisere dette innlegget, lar jeg resten av disse fantastiske dagene bli presentert gjennom bilder jeg har tatt siden jeg kom.






































  • 3

    Frida og jeg sitter n i senga mi med en bolle med potetgull mellom oss og ser p en film. N som det endeig er vinterferie feirer vi med et daglig kaloriinntak til fem voksne menn. Allerede i morgen tidlig sitter vi p toget til Lille. Senere i ferien skal jeg kanskje beske en venn i nord, fr jeg reiser videre til Paris og mter Maren. Jeg har derfor to uker stappfulle med hyggelige ting se fram til.






  • 0

    Jeg er av den typen at jeg ikke tar tak i livet mitt for nyret fr 2.januar, i og med at jeg mener at den frste er en restitusjonsdag fra nyttrsaften. I dag har Frida og jeg hatt ambisjoner om starte noe som fles som evighetsprosjekt: nemlig handle og vaske. I tillegg tenkte vi at det var p tide finne alternative rmningsveier hvis det skulle begynne brenne. I og med at Frida og jeg bor i andre etasje, omringet av andre murbygg, er ikke rmningsveiene s alt for mange om trappa skulle ta fyr. Derfor har vi i dag funnet ut alternative rmningsplaner. I og med at Frida har gitter p vinduet sitt og vinduet p badet er tretti cm brett, var s og si den eneste rmningsveien gjennom mitt vindu. Dessverre kommer vi ikke langt ved g ut p taket mitt, i og med at det ikke frer til annet enn andre bygg. For komme ned p bakken m vi derfor fire meter ned i en hage som ligger p andre siden av huset.

    Derfor prvde vi i dag og ta ansvar ved feste branntauet ved pipa som ligger to meter ned og tre meter bort fra vinduet mitt. Dette s jeg p som et adrenalin-kikk i hverdagen, s da tok jeg p meg de styggeste skoene jeg hadde og prvde komme meg ned. Jeg hadde ikke dinglet s alt for mange minuttene ut av vinduene fr jeg fant ut at det var lite muligheter for komme seg opp igjen til vinduet mitt nr jeg frst hadde kommet meg ned til takrenna.

    Frida mente at det verste som kunne skje var at hun mtte ringe brannvesenet for hente meg igjen, men det synes jeg var spass ille at jeg tok veien tilbake inn vinduet. Platene som er festet til taket, er festet med noen slags spikere, og i mitt forsk p komme meg inn igjen, satt selvflgelig skoen min seg fast i taket. Jeg kom derfor inn igjen med kun en sko.

    Jeg trengte ikke s alt for mye overtaling for f Frida ut p taket, men det tok heller ikke lange tiden fr hun kom inn igjen. Vi konkluderte derfor med at hvis det skulle begynne brenne fikk vi hpe p det beste, balansere mellom tak og hoppe ned noen meter i hp om ikke knekke s alt for mye.

    Etter vrt lille "mission impossible" tok vi med oss hver vr handlevogn p veg til supermarkedet. Da vi dro hjem til ferien, hadde vi tmt det meste i skuffer og skap, s vi mtte handle utrolig mye. Jeg har i tillegg startet "et nytt og sunt liv" for tusende gangog vi har gtt til innkjp av veldig mye frukt og grnt.

    P veien fortalte Frida at handlevogna luktet veldig vondt. Uten tenke s alt for mye mer p det, fant vi ut at det kanskje var en id kikke i det ytterste rommet i vogna som vi egentlig hadde glemt at eksisterte. Kilden til lukten av dd og fordervelse var en pakke med laks som antageligvis har befunnet seg i handlevogna, i romtemperatur i en mneds tid.

    Da vi kom inn p supermarkedet, var det fortsatt lyst ute og vi var ganske motiverte til fylle opp hver vr vogn. Etter vi hadde brukt to-tre timer i den store bygningen, hadde vi endelig ftt med oss alt som sto p handlelista.



    P jakt etter kylling, fant vi alle disse kaninene i ferskvaredisken. Det er en grunn til at jeg ikke er s alt for begeistret over det franske kjkkenet. Vi fant kylling noen kjledisker lengre bort, og kom oss hjem igjen i mrket. Etter ha satt p plass alle varene og spist et par baguette-biter sitter Frida og jeg n inntullet i hvert vrt teppe og ser p Netflix. Vilde kommer hjem litt senere i kveld, og da skal vi spise kyllingsalat. Jeg skal virkelig nyte disse siste dagene med ferie fr den stressende skolehverdagen starter igjen.

  • 1

    Dette ret har vrt over alle forventinger, bde p godt og vondt. Nr jeg ser tilbake p ret som har gtt, har jeg oppndd s utrolig mye mer enn det jeg noengang kunne ha forestilt meg. Jeg husker da jeg kom tilbake til Frankrike etter juleferien i Norge i januar i fjor, grt jeg meg selv til svne og stilte sprsmlstegn ved mitt eget valg om bli i et land hvor jeg egentlig ikke flte meg hjemme og hvor alt bare var motgang. Ironisk nok var det i denne mrke perioden i begynnelsen av januar hvor hele livet mitt forandret seg i lpet av en ukes tid. Som et lyn fra klar himmel fikk jeg noe i livet mitt som lyste opp hverdagen og gjorde at jeg ble forelsket i mitt eget liv: Tom. Det var ogs i begynnelsen av januar i fjor jeg flte at samholdet mellom oss seks jentene i mitt kull vokste seg sterkt, og jeg for frste gang flte meg like komfortbel med jentene som gjorde med vennene mine i Norge. Det var alts et veldig stort vendepunkt for meg: jeg begynte ha et liv i Frankrike samtidig som det norske livet mitt ble mindre og mindre viktig. Januar var en mned hvor det skjedde utrolig mye. Jeg flte meg for frste gang p veldig lang tid lykkelig.

    I februar reiste alle vi norske jentene i Bayeux sammen til Alpene i vinterferien. Dette var faktisk frste gang jeg sto p slalom, og selv om det resulterte i utrolig mange blmerker, var det over alle forventninger. Naturen i Alpene er virkelig noe jeg skal oppleve en gang til fr jeg dr.

    Etter vi hadde vrt i Alpene i omtrent en uke, tok jeg toget fra Frankrike til Tyskland for beske Chatrine, som bodde der med familien. Det var helt utrolig f sett bestevennen min igjen. Det er s herlig ha en hjemmefra som jeg til en viss grad kan sammenligne opplevelser og erfaringer med. Da jeg var i Freiburg var det totalt temperaturforandring fra da jeg var i Alpene. I lpet av et par dager gikk jeg fra g med ullunderty og ytterklr til g med shorts og singlet. Vi tilbrakte mesteparten av tiden sammen med kjresten hennes, Petar. Jeg var ogs med p den tyske skolen en dag ogs var jeg med moren og lillessteren hennes til en liten sjarmerende tysk by i nrheten en annen dag.

    Etter dagene mine i Tyskland, satt jeg meg p toget igjen og reiste til Paris for mte mamma, gudmoren min og min davrende kjreste. Paris er jo en magisk by, og den ble bare enda bedre nr jeg var med mennesker jeg er glad i.

    Nr jeg ser tilbake p ret, tror jeg disse to ukene var noen av de beste i ret som gikk. Jeg opplevde og s utrolig mye p s utrolig kort tid sammen med mennesker som betyr mye for meg.

    Bare en mneds tid senere hadde vi vr to-ukers vrferie. Da reiste vi srover til Bordeaux. Her fikk vi vrt p kunstmuseum, shoppet i en av de lengste handlegatene i Europa, vrt p sykkeltur i en by litt utenfor Bordeaux og vrt p en vingrd. Etter fem dager i Bordeaux, reiste jeg hjem til Norge for tilbringe resten av ferien der. Da jeg kom tilbake var s og si det frste som mtte meg en ustabil, psykotisk kjreste som hadde det som hobby med psykisk terror ovenfor meg. Derfor var dette en veldig forvirrende tid for meg, hvor jeg gikk fra vre opp i skyene det ene yeblikket til ligge p gulvet og grte i det neste.

    Selv om det var mye som ikke var p topp i flelsesregisteret mitt i denne epoken, opplevde jeg allikevel veldig mye. 6.juni var det 70-rs jublieum til D-dagen som var i Normandie under andre verdenskrig. Statsminister Erna Solberg, Kong Harald og til og med President Obama tok seg derfor turen til Normandie. Vi var med p flere markeringer i tilknytning til Norge. Det var utrolig rrende oppleve ekte krigshelter p nrt hold. Det beste jeg husker av disse dagene var den deilige varmen, den norske garden, mediadekning, viktige personer og selvflgelig den ene seremonien hvor jeg fikk allergisk reaskjon av et par hester som hadde tatt seg turen inn p markeringen.

    En ukes tid senere var vi ferdig med skoleret og hadde den lengste sommerferien i vrt liv foran oss: 11.juni-2 september.

    Jeg ble noen dager igjen i Bayeux fr jeg reiste hjem igjen til Norge. En av de mest minneverdige hendelsene var da Vegard Magnus tok seg turen til Bayeux. Vi kan vel si det snn at dette bare var begynnelsen p flere hysterisk morsomme opplevelser i fremtiden.

    Ferien hjemme ble brukt til venner, familie og et par uker med jobbing. I starten av ferien reiste vi en dagstur til Oslo.







    I slutten av juli reiste jeg til Bergen for frste gang i mitt liv for beske Ragnhild og Frida. Jeg bodde hos Ragnhild, og ble bortskjemt hver dag av de utorlig ste foreldrene hennes med norsk godteri, kake og hjemmelagde rundstykker. En tur til Bergen blir det garantert til denne sommeren ogs hvis jeg er velkommen.

    I og med at jeg ikke har lov til velseskjre i Frankrike, burde jeg ha brukt mer av tiden p kjre nr jeg var hjemme i Norge om jeg har ambisjoner om f lappen fr jeg gr ut av videregende. Her er et bilde av en av de tre gangene jeg har satt meg bak rattet i r. Eh..

    P bursdagen min var Frida p besk hos meg i Porsgrunn, fr vi reiste sammen p sommerfest i Tjme. Der mtte vi mange av de norske som er eller har vrt i Frankrike. Senere i ferien reiste jeg til Matide i Oslo og mtte secondene som var p forkurs.

    14. August reiste jeg ned med pappa til Frankrike for flytte inn i leiligheten. Leiligheten ble de frste ukene et mareritt med problemer p problemer. Heldigvis var det meste p plass til skolestart, s alt i alt gikk det greit. Hvis du ser bort i fra at vi har ftt mugg i leilighten og sannsynligvis ikke fr gjort noe med det fr langt ut i ret.

    Da vi flyttet inn i leilighet, hadde vi flere innflytningsfester.

    I hstferien kom bestemor, bestefar og mamma p besk.

    Da skoleret var godt i gang, og hstferien var ferdig reiste Vegard Magnus og jeg et par turer til Paris hvor det endte med at vi mistet tog og tilbragte nettene der, uten sted sove. Det hres kanskje litt skummelt og suspekt ut, men i og med at vi er ansvarlige ungdommer og Vegard er sterk og to meter hy fler jeg meg ganske trygg. Det er utflukter som dette som krydrer til hverdagen min og holder meg gende.

    I ret som har gtt har vi tilbragt flere koselige kvelder sammen alle jentene i seksjonen.

    Hver eneste onsdag siden skolestart har vi sunget julesanger, og siste fredagen fr hjemreise viste vi alt sammen fram for lrere og vertsfamilier.

    19. desember reiste jeg hjem til jul. Ingenting slr norsk mat, familie, gode venner og tradisjoner.







    Jeg reiste tilbake til Frankrike sammen med Matilde 30. desember. Reisen vr gikk overraskende smertefritt, og med en liten tidsmargin rakk vi kjpe nyttrsantrekk, sko og rekke et tidlig tog tilbake til Bayeux. Som jeg ikke fikk sagt mange nok ganger: planlegging er alt. I gr hadde vi middagen klar da Frida kom til Bayeux. Vi hadde biff, poteter, stpoteter og saus til middag med en ganske sur rdvin. Et par timer senere tok vi taxi til en festsal langt ut p landet. De andre jentene reiste hjem ganske tidlig p kvelden, mens jeg ble p festen helt til den var ferdig: klokka 11 p formiddagen. Jeg kan med andre ord si at jeg har veldig svnmangel med tanke p at jeg ikke sov i natt.

    Jeg er positiv til et nytt r. Nytt r, nye muligheter. 2014 har gitt meg s utrolig mye. Oppturer, nedturer, lykke, forelskese, kunnskap, en sprkutvikling, sorg, sinne, mestringsflelse, nye vennskap og erfaringer jeg er utrolig takknemlig for at jeg har ftt. Jeg kunne aldri i verden forutse hvordan dette ret ble, og jeg kan vel regne med at jeg skriver det samme neste r. S, derfor avslutter jeg dette innlegget p samme mte som sist r. 2015: kom og ta meg.

  • 2

    I dag tilbragte jeg min siste hele dag hjemme, og valgte bruke den med familien og vennene mine. Frst reiste Rebecca, mamma og jeg p skyter. N skal sant sies at mamma sto bak kameraet, jeg sto p skyter og Rebecca fulgte litt ufrivillig med i og med at hun synes det er teit st p skyter. For meg som har tilbragt det siste halvannet-ret i et land hvor det ikke er minusgrader, er jo st p skyter utrolig eksotisk og gy.











    Etter vi hadde vrt p skytebanen, reiste jeg til Nora sammen med Vilde. Det er alltid koselig oppdatere hverandre om livene vre og mimre tilbake til alle yeblikkene vi har opplevd sammen. Etterhvert skulle Nora p trening, s da reiste Vilde og jeg ned til Maren og tilbragte resten av kvelden der. Jeg m virkelig si at jeg har savnet sitte med henne og synge mens hun spiller gitar. S alt for vakkert blir det sjelden, men det er s utrolig koselig!

    N str jeg mellom legge meg tidlig for ikke gjre hjemreisen s alt for hard i overimorgen eller om holde meg vken for holde festen lengst mulig gende p nyttrsaften p onsdag. I morgen reiser jeg til Matilde i Oslo, fr vi reiser klokka ti morgenen etterp tilbake til Frankrike. Selv om det blir veldig trist enda en gang forlate alt det kjente og kjre her i Norge, skal det bli deilig komme tilbake til mitt andre hjem i Frankrike.

  • 0

    Da er en av rets mest magiske kvelder over. Jeg elsker julaften! Julestrmpe, god frokost, julemorgen, gamle tradisjoner, ribbe, familie, pakker og utrolig mye kos. I r vknet jeg opp til "Tre ntter til Askepott" og spiste julestrmpe og frokost om hverandre. I og med at jeg bruker mer enn nok tid med det meste nr jeg frst har fri, fles det egentlig ut som om jeg bare sto opp, s p tv og reiste til kirka med pappa. I og med at jeg er veldig lite religis, var det ikke i kirka jeg kunne forestilt meg selv i dag. Allikevel endte det snn. Det var faktisk utrolig koselig og jeg rakk komme i ordentlig julestemning fr ribba ble servert!





    Hadde egentlig ikke sett for meg at jeg skulle f s mange julegaver i r, men det var en del til meg under treet allikevel! Fikk for det meste penger, og det er jeg storfornyd med! Skal shoppe godt p romjulsalg fr jeg reiser tilbake til Frankrike hvor jeg nesten ikke finner klr jeg liker.

    Her er Hofsten Abrahamsen-sstrene i dag morges (?), usminkede, akkurat sttt opp og med hver sin julestrmpe.






    Pappa og jeg dro egentlig ganske spontant i gudstjeneste i dag, og jeg greide i kjent stil det utrolige miste iPhonen min. Etter en antydning til et pbegynnende panikkanfall, ringte presten og fortalte at jeg kunne komme p gudstjeneste andre juledag og f telefonen min tilbake. Selv om jeg ikke er kristen, er det faktisk ganske koselig vre i kirka. Det er en kirke hvor jeg har vrt i gudstjenester med besteforeldre og hvor mine nrmeste har blitt gravlagt. Det fles ut som om jeg fr en slags nrhet til Besta og Oldefar som begge har gtt bort, nr jeg besker den kirka. Julen for min del handler alts for det meste om familie. Julen er en s utrolig fantastisk tid, og i r fler jeg at jeg setter strre pris p den enn noen gang, med tanke p at jeg ikke lengre bor hjemme og ser familien min hver dag.

  • 0

    N er det omtrent ett dgn siden jeg kom hjem for frste gang siden august. Da vi landet p Gardermoen var det et mrke og hvite fjelltopper som mtte oss. Jeg ble s utrolig glad for se sn igjen. Julen er virkelig ikke det samme uten. Juletiden er s utrolig koselig, og spesielt koselig har det blitt de siste rene, i og med at jul betyr tradisjoner med familie og venner i Norge. Denne julen har jeg egentlig ganske mange planer, men jeg skal ogs bruke mye av tiden p bare slappe av og lade opp til et ganske tft nyttr jeg gr i mte med skolen.


    I dag har jeg hatt litt etterlengtet kvalitetstid med bestevennina mi, Maren. Vi har vrt p shopping, i og med at jeg har prestert glemme s og si alle klrne mine i Frankrike. I tillegg er det umulig f tak i meg p den norske telefonen min, i og med at jeg glemte det norske sim-kortet i Frankrike. Sidenote til meg selv: aldri start med pakkingen klokka fem p natta.




    Fine byen min <3

  • 0

    I dag var min aller siste dag p skolen fr juleferien i og med at jeg reiser fra Bayeux i morgen tidlig. Jeg hadde forestilt meg at dagen i dag skulle bli helt grusom med tanke p at jeg har 7 timer hver torsdag, men det gikk faktisk overraskende bra. Etter gym-timen i dag var det ogs en del av jentene i klassen som kom bort og klemte meg s hardt de kunne og sa at de gledet seg til at jeg kom tilbake. At jeg mtte hilse snen og at jeg mtte ta med meg brunost tilbake var bare noen av tingene jeg fikk med meg da de snakket i kor med hverandre, fr jeg forlot skolen i kveld.

    I kveld var vi jentene som gr i premire ute og spiste sammen fr vi reiser til hvert vrt hjem i Norge i morgen. Restauranten het "Le ptit resto" og selv om ting tok litt tid, hadde de god mat og hyggelig betjening. Det fles litt rart si, men jeg kommer til savne alle de fine norske jentene mine i de ti dagene vi skal vre borte fra hverandre.

    Jeg synes katedralen var s vakker, nr det s ut som om det sndde ute. Egentlig var det bare kameralinsa mi som var skitten da. heh.










    nsker alle en fantastisk juleferie, uansett hvor de befinner seg! Jeg vet i hvert fall at jeg gleder meg veldig til komme hjem til norsk mat, norsk kultur, venner og familie. Sees i morgen!

  • 1

    P fredag hadde vi i tradisjon tro St.Lucia med hele norskseksjonen. Som hvert r, har vi vd p sanger hver eneste onsdag siden skolestart, og alt ble vist fram p denne forestillingen vi hadde for lrere, elever og vertsfamilier. Jeg tok ingen bilder, men her kan dere hre p pningssangen vi hadde. I r tok jeg ogs motet til meg og sang solo, selv om jeg virkelig hater synge utenfor dusjen og huets fire vegger.

    Selv om vi var ganske slitne da det nrmet seg midnatt og vi allerede hadde hatt en skoledag fra tte til halv seks, var det en vellykket kveld, og jeg tror bde store og sm kom i julestemning! Denne Lucia-forestillingen er p mange mter et symbol p at vi snart skal hjem, og det faktum at jeg ligger i min egen seng i Norge om fire dager gjr meg s ufattelig glad. Gleder meg utrolig mye til f en pause fra hverdagen og oppleve norsk jul.



  • 3

    I disse advenstider hvor man skal spre glede og positivitet, passer det seg kanskje ikke skrive det innlegget jeg n er i ferd med skrive. Jeg har rett og slett funnet ut at jeg er ganske langt fra positiv av natur, og da fortelle dere om den fantastiske Lucia-feiringen, julelunsj og en kveld tilbragt sammen med mine franske venner fles litt upersonlig skrive om. Som dere vet bretter jeg ganske mye ut av flelsesregisteret mitt her. Kall det gjerne for en slags terapi.

    Helt siden vi var i kjlevannet av skolestart har det vrt noen tanker som har spint vilt oppi hodet mitt om de rikitge verdiene i livet. Hvorfor har det seg snn at man forestiller seg at livet blir s utrolig mye bedre bare ved at man har alle sine nsker og behov oppfylt p det matrealistiske plan? Hva forandrer det egentlig meg som person om jeg gr i en jakke til 4000 kr eller 200 kr?

    Etter jeg startet mitt andre r i Frankrike, gikk det opp for meg hvor lite alt det materalistike egentlig betyr. Ja, jeg kunne bodd i en halvparten s stor leilighet og allikevel vrt like glad. Jeg kunne antageligvis donert halvparten av klrene mine til trengende. Jeg kunne sikkert ha spart noen tusenlapper p ikke innredet rommet mitt i rosa. Jeg har alltid penger p kortet. Jeg er et norskt oljebarn, som har forvilllet seg bort i en smby i nord-Frankrike. Jeg har rett og slett et liv som p overflaten virker utrolig bra. Det ser ut som jeg har alt jeg trenger og mere til. Men, er egentlig dette noe som forandrer oss p noen som helst mte? All denne gale materalismen innbiller oss at hvis man har spesifike objekter, ker lykken og livet blir ett stegere nrmere komplett. Det kan jeg bare avkrefte med en eneste gang. Det er ikke snn at fordi jeg har oppvaskmaskin og kologisk mat i kjleskapet er jeg et lykkeligere menneske enn dem som vasker opp for hnd og spiser First Price-produkter. Det er faktisk ikke gy vre innestengt i sin egen leilighet fordi man ikke fler at man har noe bedre gjre p utsiden.

    En annen ting jeg ofte fr hre er: "alt kommer til g s bra med deg, s pen som du er!" Dette er en setning som fr meg til ville spy. Hva hjelper det vel meg om noen synes jeg er pen? Ja, det hjelper meg med f et par gratis glass p en nattklubb, men der stopper det. Hjelper det meg med f venner som liker meg for den personen jeg egentlig er? Hjelper det meg med karakterene mine? Hjelper det meg med selvtillitten min? Fr det meg til bli mer lykkelig? Nei. Men hva skal man svare da? "Det kan godt hende du synes jeg er pen, men s fort du blir kjent med meg forstr du at jeg ser p livet som en kamp mellom meg og verden, s da hjelper det faktum at jeg har blondt hr og bl yne ufattelig lite."

    For det er faktisk snn jeg fler det. Meg mot verden. Det hres kanskje dramatisk ut, men jeg fler jeg begynner se mer og mer p livet som en utenforstende. Som jeg bare sitter og observerer mennesker sine relasjoner, handliger og intensjoner. Du skulle bare visst hvor mange ganger i lpet av en skoledag hvor jeg sitter og later som jeg er den ste jenta i klassen med en norsk akksent, jeg egentlig vil stikke fingeren ned i halsen og gi opp p menneskeheten. Gud, det er s mange mennesker i denne verden jeg har tungt for svelge. Utenom de norske jentene jeg kan identifisere meg med til en viss grad, kan jeg s vidt telle p en hnd hvor mange mennesker jeg genuint liker i Frankrike. En annen kultur, et annent syn p livet, andre normer ogs videre... Jeg har kommet til det punktet hvor jeg fikk et mentalt sammenbrudd rett fr en skoletime, og ble skrevet opp til et mte til skolens miljterapaut. Kanskje det egentlig ikke det er alle andre det er noe galt med? Kanskje det er meg? Men hvordan kan jeg akseptere det da? At det er meg det er noe galt med? Jeg fler bare alle er umodne, uerfarne og alt for trangsynte. Skal jeg da synke ned til det nivet for prve passe inn? Eller skal jeg bli sosialt fravrende og tilbringe mesteparten av tiden min hjemme med alle de andre norske?

    De franske vennene mine er s utrolig forskjellig fra vennene mine i Norge. De er s mye mer.. hva skal jeg si? Dramatiske? Her skjer det ukentlig at bestevenner slr hverandre til blods, noen blir kalt inn til mter hos politiet, kjrestepar er konstant ustabile og alle snakker bak hverandres rygg. Alle vet alt om alle, og sier alt om alle til alle. Noe annet hadde bare vrt merkelig. N skal jeg kanskje ikke rope for hyt om denne forskjellen. N har jeg faktisk ikke vrt ordentlig sammen med vennene mine i Norge siden jeg var femten r, s ting kan jo alltids ha ndd denne melodramatiske perioden hjemme ogs.Jeg velger allikvel tro at mitt hjemland gjr seg for god for det.

    Det er faktisk ingen, ingen i hele verden som vet hvordan det er leve i den boblen vi gjr, bortsett fra vi som faktisk gjr det. Vi bor alle sammen i leiligheter med kort gavstand til hverandre, fr mnedlig penger fra foreldre og stat, gjr det eksemplarisk bra p skolen og behersker tre forskjellige sprk. Ingenting. Ingenting av dette kan sammenlignes med den flelsen av passe inn.

    Det er virkelig lettere sagt enn gjort skli rett inn i et ungdomsmilj du opprinnelig er s forskjellig fra som det er mulig. Det er ikke lett finne venner du virkelig kan dele dype ting med, eller morsomme yeblikk med. Det er ikke som i Norge. I Norge flte jeg meg i overkant sosial, mens her fler jeg meg p grensen til sosialt tilbakestende. Allikevel prver jeg s godt jeg kan finne lysglimt i hverdagen som holder meg gende i det rutinepregede livet mitt. I kveld for eksempel, tilbragte jeg kvelden og deler av natten sammen med de franske vennene mine. Vi mttes og var sammen omtrent ti stykker, fr de fleste gikk hjem og jeg tok med meg tre kompiser hjem og drakk te av de rosa koppene i stua vr og hrte p musikk. Selv om det ikke var gutter jeg er med veldig ofte, var det utorlig koselig, og jeg blir faktisk ordenltig varm i hjertet nr noen faktisk er mer interessert i drikke te i rosa tekopper med meg, enn tilbringe natten ute.

    N nrmer klokka seg fire p natta, eller morgenen om du vil. All denne organiseringen av mine egne tanker, fr meg til tenke p hvor viktig det er at vi sier at vi bryr oss om hverandre. At vi er glad i hverandre og at ingenting i hele verden kan mle seg med menneskelige relasjoner. Ingen kjole, bil, Mac eller sko kan noen gang erstatte familien og vennene mine.

  • 1

    Forbannet vre Frankrikes togsystem. Grsdagens streik munnet ut i at Matilde og jeg mtte tilbringe natten i Caen. Jeg vil pst at jeg rimelig ofte m ufrivillig tilbringe netter i storbyene. I motsetning til det lille Paris-eventyret, fant vi et sted sove bare minutter etter vi sto p togstasjonen og fant ut at toget vrt aldri kom. Vi hadde virkelig flaks i gr, fordi Vilde og hennes bestevennine Emma skulle overnatte hos to trndere som studerer i Caen. Da vi kom fram til leiligheten var den allerede fylt av norske studenter som studerer fransk i Frankrike. Det er s koselig snakke med noen som er i omtrent samme situasjon som oss selv om de er noen r eldre. Vi har faktisk veldig mange like observasjoner av det franske livet, og det faktum at vi allerede har vrt her i halvannet r, hjelper selvflgelig p selvtillitten nr det blir poengtert:" du er jo like gammel som lillebroren min!". Nr man flytter hjemmefra til et annet land som 16-ring, vokser man fort opp.






















  • 1

    N som desember er rett rundt hjrnet, er det mange tradisjoner som skal opprettholdes. Pepperkakebaking og velse til Lucia-forestillingen vi norske har hvert r p skolen for vertsfamilier og lrere er noen av dem. Som dere kan se p bildet under, er det fortsatt greie temperaturer her, og jeg har ikke de alt for store forhpningene om f sett sn i Bayeux i r heller. P fredag var hele seksjonen hos Ragnhild og Matilde som bor i Pjuskepalasset, og lagde pepperkaker. I tradisjon tro laget secondene pepperkakehus. Det ble ikke noe nytt vikingskip i r, men det skal vel vre ganske vanskelig toppe fjorrets kreasjon. (N skal sant sies at jeg ikke skal ta p meg noe av ren for vrt vikingskip, med tanke p at jeg for det meste bare s p.)

    Siden vi hadde pepperkake-baking i gr kveld, og velse p skolen i dag tidlig, sov secondene hos oss premirer og terminaler. Hos oss sov Astrid, fadderbarnet mitt. I den anledning laget vi for frste gang p gud vet hvor lenge en nringsrik middag.

    All den glorete og harry julepynten har ogs kommet opp i hele hovedgata.

    Disse jentene gjr meg alltid s glad <3

    S alt for mange bilder fra velsen til Lucia-forestillingen ble det ikke, men her er ett hvor vi prvde forlate skolens omrde da vi var ferdige, og ikke fant ut av at det meste rundt oss var lst. Derfor endte det med at vi mtte klatre over portene.

    Ellers har jeg den siste uka flt at jeg har null kontroll p livet mitt. Rommet har vrt rotete, jeg har ftt omtrent fem timer svn hver natt, lekser har blitt gjort i siste liten og jeg har hatt s alt for mange smting gjre. Derfor har heller ikke blogging vrt en prioritet denne uken, men i gr tok jeg faktisk litt tak i den rotete livstilvrelsen min. Jeg vasket kjkken, ryddet stue, ryddet rommet, kjpte ndvendigheter og var for en gang skyld opplagt en fredags-ettermiddag takket vre en redbull Ragnhild anbefalte meg kjpe. Skulle tro dette var sponset, men det ga meg faktisk litt vinger. Jeg inns ogs at hvis jeg skulle f noen julekalender i r, mtte jeg kjpe den selv. Derfor kjpte jeg en kindersjokolade-kalender i r, som dere kan se i vinduskarmen min.

    Etter et par ganske produktive dager, skal jeg tilbringe resten av kvelden sammen med Ragnhild og bare slappe av. Vi har ogs prvd ut takeawayen litt lengre ned i gata. Sidenote til meg selv:Det var ikke verdt pengene.



    Jeg har ogs endelig ftt gjort noe jeg har tenkt p gjre siden jeg gikk i seconde: printet ut rundt frti bilder av mine kjre og nre. Derfor har jeg et lite prosjekt for kvelden, med henge opp alle bildene p veggen min med lrertyggis.

    nsker alle en kjempegod helg!

  • 2

    Jeg kan ikke telle p en hnd hvor mange ganger jeg har gtt i de samme fellene. Hvorfor stoler jeg gang p gang p en som bare er interessert i leke med flelsene mine? Hvorfor forsvarer jeg han gang p gang nr hans eneste intensjon er gjre meg vondt? Hvorfor har det seg snn at alle andre rundt meg kan se hvor hjernevasket jeg er bortsett fra meg selv? Hvordan har det seg snn at jeg er ulykkelig forelsket i en psykopat som har som fritidsaktivitet knuse hjertene til halve Franrkike? Hvorfor kan jeg ikke innse at jeg er s mye bedre enn det? Hvorfor greier jeg ikke stenge han ut av livet mitt? Hvorfor tror jeg hver gang vi ser hverandre at noenting har forandret seg? Hvorfor tror jeg at jeg kan f tilbake hvordan jeg flte meg for et halvt r siden?

    Jeg kan ikke det. Ikke i det hele tatt. Og nei, vi kan ikke vre venner. Det kan vi faktsik ikke. Ikke etter alt du har gjort, etter alle de falske unnskyldningene og alle lgnene. Vi er som en en livsfarlig gift for hverandre. Eller jeg er vel bare heroin for deg. Noe du er avhengig av, men ikke vil ha. Du derimot gjr ikke annet enn gjre meg vondt. Gang p gang p gang. HVORFOR er jeg da s ufattelig dum at jeg gr i de samme fellene om igjen da? Kan du ikke bare slutte med holde rundt meg som om ingenting noen gang skjedde, slutte fortelle meg at jeg var din frste store kjrlighet og rett og slett bare drite i manipulere meg til at du fr det som du vil?



    Og ikke en gang prv legg noe skyld p meg. Jeg har ikke tatt et eneste avgjrende valg. Jeg har vrt verdens beste kjreste, venn og elsker. Jeg har alltid vrt der. Jeg har stilt opp nr du minst fortjener deg. Jeg har elsket deg og gitt stttende ord nr det eneste du egentlig fortjente var f et slag i ballene. Jeg har gjort alt jeg kunne, og jeg kunne virkelig ikke ha gjort noe mer. Du der i mot kunne ha gjort mye. Du kunne latt vre latet som om du elsket meg. Du kunne ha droppet vre med meg hele dgnet, snn at jeg ble avhengig av deg. Du kunne fortalt meg sannheten. Du kunne fortalt meg dine innerste tanker og bekymringer. Du kunne fortalt meg at du ikke var forelsket i meg. Du kunne fortalt meg at jeg bare var et midlertidig tidsfordriv til du fikk noe bedre gjre i livet. Du kunne ha fortalt meg om at jeg ikke var den eneste. Du kunne fortalt meg om at du har vrt kronisk utro mot meg. Du trr jo faktisk se meg inn i ynene og fortelle at du elsker meg og at jeg er den eneste for deg. Du kunne ha gitt meg et tegn til at det gikk mot en slutt. Det at det absolutt er mine flelser du leker med, er s urettferdig. Forstr du ikke hvor srbar jeg er? Du er den eneste innfdte jeg kan ha dype samtaler med. Det var du som gjorde meg lykkelig. Det var du som fikk meg til ville vre her, og det var du som fikk meg til elske livet jeg lever. N derimot, er det du som gjr meg mest ulykkelig i hele verden. I et halvt r har du spint meg rundt i en karusell fylt med smerte, sorg og sinne. Og n som jeg endelig har kommet meg ut, m du absolutt dra meg inn igjen?

  • 3

    Ce soir je vais pour la premire fois crire quelque chose sur mon blog en franais. Je n'ai aucune ide de quoi dire. Mais je vais essayer d'crire quelque chose quand mme, parce qu'avec les statistiques de mon blog je peux voir que la moiti des gens qui lisent mon blog sont franais, mme si j'cris en norvgien. Bref. Je m'appelle Ingrid, et comme vous le savez dj: je suis norvgienne. J'habite dans la grande rue de Bayeux, avec deux copines norvgiennes: Frida et Vilde. Je suis la seule norvgienne cette anne qui fait un bac Littraire. a me plat trop ! Aprs mon bac, je crois que j'ai envie de rester ici. Mais c'est toujours difficile de prvoir le futur.

    Je suis venue ici l'anne dernire, et au dbut je pensais que c'tait trop dur d'aller au lyce et de vivre en France. Ma famille et mes amis en Norvge me manquaient tout le temps. En plus je faisais espagnol au collge, alors j'tais nulle en franais, et je ne comprenais rien. Aprs nol tout changeait, et je commenait adorer la France. J'ai eu des amis franais, et sur le moment j'ai eu aussi un copain .Aujourd'hui j'ai encore mes amis franais, mais je n'ai plus mon copain. On est amis quand mme, alors tout va bien.

    Dans seulement quatre semaines je repars en Norvge pour dix jours, mais Frida, Matilde et moi allons revenir en France pour le nouvel an. J'espre que a sera sympa de fter le nouvel an en France. Pour moi a va tre la premire fois que je ne suis pas avec mes amis norvgiens ou ma famille pour fter le nouvel an.
    Sinon tout le travail pour le bac de franais et de sciences me stresse un peu, mais je crois que a va aller.
    Je ne sais pas quoi dire d'autre ce soir. Affli m'a propos de parler du yaourt au self qui avait un gout bizarre mais je crois que je vais laisser tomber son ide qui est plutt nulle. Maintenant je crois que je vais regarder un film ou quelque chose d'autre avant de dormir. Je ne sais pas pourquoi, mais ce weekend je suis tellement fatigue; et je ne suis mme pas sortie ! Alors, bonne nuit tous mes amis franais (et norvgiens) !

    (Et merci Affli qui a corrig les fautes d'orthographe, tu es le meilleur!)

  • 0

    Det har seg ofte snn at nr Vilde ikke tilbringer kvelden hjemme, har ikke Frida og jeg motivasjon nok til lage mat. Derfor ender vi ganske ofte med ikke spise noe til middag. Men, i dag tok vi faktisk tiltak. Det ble langt i fra noen lasagne eller en potet-middag, men mat ble det i hvert fall. Det er ikke mange minuttene siden vi kom hjem fra butikken som ligger rett ned i gata, til vi kom hjem her med dagens middag: ostesmrbrd.

    Som dere ser prver vi piffe opp den spennende middagen med en flaske vin og noen salatblader.



    Her er vi fullt i gang med smrings-prossesen.




    I kveld har vi tenkt ta en ganske rolig kveld her i Bordellet, fr vi har masse lekser som venter p oss denne helgen.

  • 1

    N som jeg har gtt in for blogge litt oftere, kom jeg p en ting jeg aldri har blogget om fr: meg da jeg var liten. Mitt frste lever bodde jeg i Krager, fr jeg flyttet til Skien og senere til Porsgrunn. Jeg tilbragte vel mesteparten av tiden min sammen med familien. Jeg var veldig ofte hos Besta, men hun dde omtrent samtidig som jeg fikk en lillesster da jeg var 5 r. S begynte jeg i barnehagen, fr jeg begynte p barneskolen ett r senere. Hele barneskolen tilbragte jeg p Borge Barneskole, og deretter gikk jeg tre r p Kjlnes ungdomskole. Jeg hadde veldig fine skoler i Norge, selvom jeg p ungdomskolen lengtet veldig etter et anerledes skolesystem.




    Jeg blir nesten litt vemoden av se p disse gamle bildene. Jeg savner familien min: mamma, pappa, Rebecca, bestemor, bestefar og farfar. Jeg savner tanter, onkler og sskenbarn. Selv om jeg trives veldig godt her, gleder jeg meg til mte alle hjemme om en mneds-tid.






  • 3

    I dag etter jeg kom hjem etter korvelse sammen med Frida, var det to pakker som ventet p meg i posten. Det er virkelig et stort lyspunkt i hverdagen min nr jeg fr oppmerksomhet hjemmefra. Denne gangen fikk jeg en pakke fra mamma og en stor pakke fra gudmoren min fylt med norsk godteri. Da kan du tro jeg var i ekstase! Jeg synes egentlig det er helt rart se at det har kommet julegodteri allerede. Det er jo det her ogs, men det fles s mye mer ut som om julen nrmer seg nr det er norsk godteri jeg ser. Tenk at n er det bare et par uker til Desember!



    N har jeg vrt i Frankrike siden midten av august, og det er veldig rart tenke p at jeg skal tilbake til Norge igjen om akkurat n mned i dag. Det er helt rart hvor lite jeg gleder meg til komme hjem i forhold til i fjor. Missforst meg rett: jeg gleder meg til se familie, venner og det norske hverdagsliv, men det er egentlig ganske fint vre her ogs. Derfor skal jeg ikke vre i Norge i mer enn elleve dager, fr jeg reiser tilbake til Frankrike for feire nyttrsaften med vennene mine. Tenk, n er jeg faktisk ferdig med en tredjedel av skoleret allerede, og det nrmer seg snart at jeg er ferdig med halvparten av oppholdet mitt p lyce i Frankrike ogs. Jeg fr nesten en vond klump i magen av tenke p at hvordan livet mitt er for yeblikket, med alle menneskene som er i det, er ganske midlertidig. Man fr bare passe p gripe de sjansene man har, ta sjanser og srge for at det blir minner for livet.

  • 4


    I dag har Ragnhild og jeg lekt med tanken om at jeg faktisk skal bli en aktiv blogger fremover. Derfor tok vi derfor med oss kameraet ut en tur etter skolen i dag, og endte opp med ta noe s kreativt som et outfit-bilde. N er det vel omtrent to r siden sist gang jeg la ut et innlegg av hva jeg har p meg (leter dere i arkivet kan jeg nesten garantere dere at jeg har slettet det.) Med budsjettet mitt kan jeg love dere at antageligvis alt jeg har p meg er for under to hundre-lappen og kjpt p billigbutikker i Frankrike og i Norge. Det eneste jeg kan skryte p meg at jeg har er de lilla Timberlands-skoene. Alts, ikke s veldig rosablogger over dette innlegget allikevel.








    I dag fikk jeg tilbake halvparten av min Bac Blanc, og p den delen besto jeg (fikk over 10, alts jeg fikk over en norsk 3,8.) Derfor har dagen i dag egentlig vrt ganske fin! I morgen skal jeg ha en siste prve i geografi fr karakterene for det frste trimesteret settes. I kveld skal jeg tilbringe natten hos Ragnhild, fr jeg i morgen har en dag fylt med fire skoletime etterfulgt av ving til Sainta-Lucia-konserten norskseksjonen har hvert r. I r skal jeg til og med synge solo! N er livet egentlig ingenting klage over. Jeg har gode karakterer, gode venner og jeg har til og med ftt tilbragt litt tid med Tom igjen. Selv om vi har hatt et halvt r sammen som egentlig bare har vrt en berg-og dalbane, er jeg utrolig glad for at vi kan vre venner nr vi endelig mtes.

  • 0

    Jeg har n tilbragt en veldig ufrivillig natt i kjrlighetens by, Europas nest-strste metropol, en europeisk storby og Frankrikes hovedstad: Paris.


    Bde p nett og informasjonstavler sto det at det siste toget hjem til Bayeux gikk 19.18. Etter ha gtt til perrongen hvor toget sto, fortalte konduktren meg at toget ikke kom til rre p seg igjen fr morgenen etter. Verden min raste virkelig sammen det sekundet da jeg fant ut at jeg mtte tilbringe natten i Paris, med litepenger og uten sted sove. I tillegg var det siste toget til Rouen ogs gtt, s da sto vi der: helt bortkomne, norske tenringer uten en eneste anelse om hvor nattet kom til bringe oss.

    For f en viss kontroll over situasjonen satt vi oss ned p starbucks mens den verste panikken ga seg. Hvordan skulle vi lse dette? Hotell var jo langt fra vrt budsjett, og ingen herberg var villige til ta inn nye gjester i mils omkrets. ringe hjem for sprre om hjelp var definitivt utelukket: vi skal jo absolutt klare oss selv her i verden.

    Jeg skal rlig innrmme jeg gjorde meg mentalt forberedt p sove p gata sammen med sigynere og narkomane da klokka nrmet seg midnatt i gr kveld. Men s, ut av det bl, mtte Vegard en bekjent fra hndballen.

    Etter ha spurt denne lille brasilianeren med flipflops og joggebukse om vi kunne tilbringe natta p sofaen hans, ble problemene vre lst. Jeg var helt klar for ligge p en slitt sofa i en knttliten leilighet flere mil fra Paris sitt sentrum. Jeg ville egentlig bare f et par timer svn, fr toget mitt skulle g.

    Men s, da vi skulle g med denne pratsomme og entusiastiske brasilianeren hjem, stopper han opp ved en stor dr i sidegata til Louvre. Etter ha satt inn nkkelen og vridd den om, kommer vi inn i en stor inngang hvor veggene er av noe som ligner p marmor, og lysekronene henger i taket. Etterp ble vi fulgt ut i en stor bakgrd, fr han tastet inn koden p dra, og vi kom inn i noe som var langt i fra det scenarioet jeg forestilte meg. Her var det nok king-size senger til alle, og vi fikk til og med hvert vrt bad. Gjestfriheten var det ingenting si p: bare ta seg mat, dusje eller hva som helst. Og vi mtte for Guds skyld si ifra om det var noe vi trengte.













    Derfor endte alts en kveld hvor jeg potensiellt kunne blitt kidnappet til slavehandel, i en luksusleilighet i hjertet av Paris. Kan vel ikke annet enn konkludere med at det kanskje var like greit at vi mistet det toget. En god historie ble det i alle fall!

    N skal jeg legge storbylivet p hylla for en liten stund, og nyte den lille, sjarmerende byen jeg bor i (i hvert fall for i kveld).

  • 0

    I dag har jeg gjennomfrt min Bac Blanc i Science, med hodepine, kvalme og en veldig stor trang til forlate klasserommet. Allikevel satt jeg p den harde stolen og satt tiden ut, etterfulgt av to timer med kunst-teori, ekkel mat i kantina og et par timer med kor-velse. For yeblikket skulle jeg egentlig vrt sammen med den norske sjmannspresten sammen med resten av de norske jentene, men i og med at jeg prioriterer heller vre tilstede der det er viktigst: alts p skolen. For yeblikket er halvparten av kullet vrt sengeliggende, og det er vel antageligvis enda en gang jeg som er kilden til problemet. Mitt immunforsvar alts.

    Grunnen til min delvis groteske overskrift, er at i det jeg pnet opp Macen, traff en due takvinduet mitt og skle rimelig dramatisk nedover mot takrenna. Jeg dro derfor konklusjonen at den var dd. Til alles glede, tror jeg den vknet til liv igjen, for da jeg kikket ut av vinduet et par minutter senere var den borte. Eller s er det jo muligheter for at den ninja-lignende katten vi har p utsiden av vinduet i andreetasje som hopper fra tak til tak har ftt seg middag.

    Den siste uka har "vettu hva, det her orker jeg ikke mer" kommet ut av munnen min minst n gang daglig. Hva det er jeg ikke orker er et mysterium, for det vet jeg egentlig ikke selv. Jeg orker ikke g p skolen, orker ikke lage mat, orker ikke reise hjem til Norge, orker ikke vre med venner, orker ikke snakke, orker ingenting. Tror hstdepresjonen har kommet tatt meg. Nei, langt i fra. I fjor tok hstdepresjonen meg. I r kjeder jeg meg bare. Jeg er utrolig lei av bo i bittelille Bayeux hvor alle kjenner alle, jeg kan alle gatene i sentrum opp og ned, vi har ikke shoppingmuligheter hvis vi ikke tar toget til Caen, det nrmeste jeg kommer kjrlighet er den smcreepy naboen som sender meg meldinger daglig hvor han spr om jeg vil ta et glass, alle de rosa klrne mine har ftt en difus mrkelilla-farge etter jeg blandet hvite og mrke klr, og verst av alt har eksen min tilbragt flere dager her uten gi fra seg et eneste livstegn. Alts. N skal jeg snart slutte henge ut franske mennesker p bloggen min. Det er faktisk noe som heter Google translate, og da Frida og jeg tok og oversatte noen av innleggene mine, var det skremmende mye som ga mening. Ironisk nok er over halvparten av mine unike lesere lesere fra Frankrike.




    N kom endelig mine to partnere i sykdommen til meg p besk, s n skal vi ha en bakterieutveksling her inne p det rosa rommet mitt. Seeya!

  • 1

    Lrdagen tilbragte jeg i Paris med Vegard Magnus. Pliktoppfyllende som jeg er, kom jeg til avtalt tid ved togstasjonen i Paris, men der var ingen Vegard Magnus. Derfor trippet jeg rundt i Paris sine gater i noen timer og tok bilder av gatene der. Jeg kom faktisk i skikkelig julestemning i og med at de allerede har pyntet til jul i Paris sine gater.

    Snn her s det alts ut da jeg kom til Paris:

    Og snn her s det ut da Vegard endelig kom til Paris etter en mindre hyggelig biltur med en araber.

    Og i mellomtiden hadde jeg selvflgelig greid sle kakao utover hele genseren, buksa og veska mi.




    P min lille tur til Paris, prioriterte jeg selvflgelig ta med meg Science-boken min. Den ble faktisk litt tung etterhvert ha i veska. Uansett. Jeg fikk vd litt til min Bac Blanc (prveeksamen) mellom metrostoppene.



    Slutten p en veldig koselig helg, endte dessverre ikke s hyggelig. Sndag kveld var det bare det ene etter det andre. Vi kunne ikke spise middag fordi vi ikke hadde mer gass i ovnen, klokka nrmet seg midnatt, jeg brente meg p den varme rista pizzaen sto p, pizzaen smakte papp og til slutt endte det med at jeg fikk en 24-timers omgangssyke. Det hele endte med at jeg hadde en fravrsdag fra skolen i gr, mens jeg l hjemme og ikke gjorde annet enn sove og spy. Selv om det er veldig trist ikke vre hjemme hos mamma nr jeg er syk, var Ragnhild, Matilde og Frida en god erstatning, som trket spy, lagde mat og kjpte cola. I dag derimot er formen s godt som p topp, og jeg skal bruke dagens timer p lre meg hele pensumet s langt i Science, for gjre meg klar til Bac Blanc i morgen. nsk meg lykke til!

  • 2

    Det er mye jeg aldri sa. Det er mye jeg skrev ned som et utkast og aldri ble publisert. Nr jeg gikk igjennom arkivet mitt n, fant jeg et innlegg jeg skrev for omtrent to mneder siden. Grunnen til at jeg valgte aldri publisere det, var at jeg ikke fulgte tipsene jeg selv skrev ned. Men n som jeg har alt veldig p avstand, velger jeg legge det ut allikevel, for det kan kanskje hjelpe noen andre.






    Du gr rundt med en kronisk lykkeflelse i magen, og har et perfekt scenario i hodet ditt om hvordan livet ditt er, og om hvordan det kommer til utvikle seg. Du lever i en perfekt boble hvor ingenting kan brekke deg sammen s lenge du har han ved din side. S sprekker boblen. Helt ut av det bl, og uforutventet fr du hre lgn p lgn om hvordan han fortsatt elsker deg over alt p jord, men dere ikke funker sammen lengre.

    S, noen mneder senere kommer du til det punktet hvor du fr vite at han har byttet deg ut med en styggere versjon. Egentlig var hele boblen du levde i i fem mneder bare et spindelvev av forventninger som ikke ble innfridd, nsker som ikke gikk i oppfyllelse og et hav med lgner.

    Til slutt, en septemberkveld nr du tar deg selv i ha grtt deg selv i svne i mer enn hundre dager, er det noe inne i deg som sier klikk. Det kommer et voldsomt raseri og man kan ikke f sagt nok hvor mye man vil at den personen man tidligere elsket mer enn alt, bare skal f en alvorlig kjnnsykdom og f kuttet av ballene. Kjenner du deg igjen? Da har jeg noen tips:

    1: Kutt ALL kontakt. (Det er ikke barnslig blokke noen s lenge det er for ditt eget beste.)

    2: F vekk alt av bilder, filmer, meldinger og alt som minner deg om ham.

    3: Ikke sett hans flelser og behov ovenfor dine egne for en gangs skyld.

    4: Ikke trstespis. Du blir bare mer deprimert av det.

    5: Nr vennene hans spr deg om ham, s bare avvis det med "vi snakker ikke sammen lengre."

    6: Gi deg selv en makeover, og vis ham at han aldri kommer til finne noen som deg igjen.

    7: Ikke sitt inne p rommet ditt for drukne i dine egne sorger.

    8: G ut, lag mat, vr med venner og finn en annen mte vre lykkelig p.

    9: Ikke la ham bli en naturlig del av hverdagen din. (Alts ikke ta intiativ til snakke om ham.)

    10: Ikke la ham ha kontrollen over deg. Gjr det klart og tydelig at hjertet og kroppen din er forbudt omrde.

  • 0

    Vr siste feriedag i hstferien, falt p Halloween i r. Jeg brukte egentlig mesteparten av dagen p gjre lekser, og hadde i grunn ikke planlagt feire Halloween p noen som helst mte.




    Etter mye lekse-jobbing, lagde vi en sjokoladekake for f opp stemningen. (Eller rettere sagt: Frida og Ragnhild lagde kake mens jeg skrev over noen notater i Science.)

    Da jeg tok meg en tur i hovedgata i gr kveld, var det sm utkledde barn overalt, som gikk fra butikk til butikk for sprre om godteri. Det er jo helt annerledes fra i Norge hvor man gr fra hus til hus! Etter mye fram og tilbake, fant Ragnhild, Matilde, Frida og jeg ut at vi skulle feire kvelden allikevel, s da kledde vi oss ut en liten del av kvelden, fr vi tilbragte resten av natta med de franske vennene vre.



    Jeg kan virkelig ikke f beskrevet hvor nydelig jeg synes det er at vi alltid har to-ukers ferier her nede. P den mten rekker man p en mte virkelig slappe av, og nesten glede seg til begynne p skolen igjen. Jeg har i hvert fall hatt en veldig fin ferie, med besk hjemmefra og jeg har tilbragt mange fine stunder sammen med de andre norske jentene. N som skolen snart begynner igjen, er det mye som venter p meg. Fr jul skal jeg bde ha prveeksamen i Science og Fransk, og i og med at det ikke er mer enn sju uker til juleferie, betyr det at alt kommer veldig raskt framover n.

  • 0

    Jeg tror jeg aldri i mine villeste fantasier kunne forestilt meg at hstferien skulle g sakte. N er det n uke til vi begynner p skolen igjen, og det er med en uforklarlig klump i halsen jeg fler at jeg gleder meg. Selv om jeg gjr noe konstruktivt hver dag, fler jeg meg s isolert og ensom. Hvor disse flelsene kommer fra, har jeg ingen anelse om. For jeg er faktisk alt fra isolert og alene. Jeg har ikke en gang sovet alene p flere dager. Jeg har muligheten til g hvor jeg vil, nr jeg vil. Men, allikevel fler jeg meg p en mte lenket fast til leiligheten min og et mnster av vaner. Det er rart det der, hvordan ingenting noengang kan fles riktig. Begynner lure p om det hadde vrt en id f meg en diagnose p hvorfor jeg alltid finner noe vre misfornyd med. Neida, jeg er ikke alltid misfornyd. Jeg blir bare s irritert hver gang jeg er misfornyd med noe og ikke greier sette fingeren p hva. Luksusproblemer.

    Dette er et bilde fra lrdags-morgen (eller ettermiddag) da Rose og Ragnhild kom vekket meg. Selv om kanskje bildet singaliserer noe annet, er jeg ingen rosablogger, lover!

    Sist torsdag overbeviste Frida meg om at det var en god id lage 90 pizzasnurrer klokka ni om kvelden. I og med at jeg har en tendens til ikke tenke to ganger, var jeg ikke vond be. Derfor endte det med at vi i midten av stekingen, ga opp og vknet opp til dette dagen der p. Vi var rimelig fornyde med at Vilde utsatte turen hjem igjen til leiligheten for si det snn.

    I dag har vi vrt p butikken, og kjpte egentlig ikke s veldig mye annet enn paprika og dopapir. P hjemturen hadde vi et ml: oppdatere det ett-r gamle profilbildet til Frida. Dessverre kom jeg selvflgelig i bakgrunnen med breposen p et av de fineste bildene.

    Et av de mer vellykkede bildene.



    N sitter Frida, Vilde og jeg i sofaen vr og ser p Netflix. Jeg er ironisk nok ganske trtt og sliten. I morgen har jeg planer om tilbringe dagen sammen med Ragnhild, for gjre litt lekser. Jeg burde kanskje informere Ragnhild om at det er tilfellet, men jeg regner med at det gr bra. Ellers har jeg ingen anelse om hva jeg skal bruke resten av ferien p. Jeg burde kanskje ve litt p bil-teorien, men jeg er s alt for lite motivert til sitte p kjreskolen sammen med overpubertale gutter med piercinger overalt i et knttlite rom. Jeg har faktisk tatt meg bryet til kjpe Halloween-kostyme, s jeg krysser fingrene for at jeg blir invitert p en Halloween-fest p fredag. Jeg har dessverre mine tvil, s i verste fall inviterer vi naboen. Det har seg nemlig snn, at jeg natt til sndag fikk en melding av naboen som lurte p om vi hadde lyst til komme p fest hos dem. Da vi lurte p hvordan de hadde nummeret, forklarte de at de hadde spart p en nabovarsel-lapp vi en gang hadde lagt ut, og lagret nummeret! Haha, kan tro vi fikk oss en god latter.

  • 1

    Etter bokstavelig talt blitt vekt p senga i dag morges av Ragnhild og Rose, ble jeg dratt med ut i den botaniske hagen i Bayeux. N har endelig hsten ogs kommet hit, og det har jeg feiret med kjpe meg en ny ytterjakke.



























  • 0

    Det bo i en leilighet p 70 kvadratmeter i hovedgata uten foreldre kan virke som en drm for mange franskmenn. Jeg har vrt hos flere som har like stort hus p landet som vi har leilighet midt i byen. Jeg har kommet til det punktet hvor jeg synes det er direkte ubehagelig ta med meg franskmenn hjem. Hos franskmenn flest er det nemlig ikke en menneskerett ha iPhone, Mac og speilrefleks. Det finnes ingen lnekasse de fr konomisk sttte av. Det er ikke normalt la vannet st og renne i dusjen i mens du barberer leggene, p grunn av de dyre strmregningene. Det er mye vi tar for gitt, som ikke ndvendigvis er en realitet for dem.

    De fleste franskmenn vet at Norge er en velferdsstat, og at de norske har nok med penger. De vet at vi bor alene. Det det virker som om de ikke vet der i mot, er at hvis et glass knuser, er det vi som m rydde det opp. Er det klr som blir skitne, er det vi som m vaske dem. Er det mugg i leiligheten, er det vi som m starte en helvettes lang prosess for f det vekk. Har vi regninger, er det vi som m betale. Har vi noen problemer, er det vi som m fikse det. Er det skitne tallerkener lagt igjen i stua, er det faktisk vi som m sette dem i oppvaskmaskinen. Vi har ingen foreldre som rydder opp for oss, og heller ingen foreldre som kan sette ned foten si: nei, det kan ikke komme mer enn tte venner i kveld.




    Missforst meg rett. De fleste av vennene mine er hjertelig velkomne, men det som ikke er greit der i mot er nr venners venner kommer innom. De som str igjen med oppvasken, ryddingen, stvsugingen og vaskingen er faktisk oss. Jeg har flelsen av at den franske ungdommen tror vi har ubegrenset med penger, og lever et liv i sus og dus i de store leilighetene vre. Selvflgelig er jeg veldig takknemlig for at jeg lever s bra som jeg gjr, men det er allikevel et problem at det faktisk er vi som str for alle avgjrelsene vi tar. Det er ikke mulig si: jeg fr ikke lov til ha fest i kveld. Du m faktisk si: jeg har ikke lyst. Og da kommer de ubehagelige oppflgingssprsmlene. "Hvorfor det?" "Er du sure p oss?" "Vi vil jo bare tilbringe tid sammen med deg..."

    Jeg er veldig takknemlig for at jeg bor som jeg gjr, med dem jeg bor med. Jeg kunne aldri i verden tenkt meg reise hjem igjen for bo hjemme n som jeg har ftt smakt p voksenlivet. Allikevel er det mye ansvar som flger med det bo alene i et annet land. Det er ikke snn at pappa kan komme hjelpe meg med det delagte kjleskapet. Det er ikke snn at det er en times kjretur til familien min. Det er trossalt nesten 200 mil som skiller oss fra hverandre.

  • 1

    N er det fem timer siden familien min reiste fra meg, og jeg ble forlatt her alene i Bayeux nok en gang. Det var en overdramatisert beskrivelse. Jeg sitter n i den deilige sofaen vr, (som dessverre ikke er rosa) med Frida og Vilde ved hver min side. Det har vrt tre veldige koselige dager jeg har tilbragt med familien, og det var koselig endelig kunne vise dem hvordan livet mitt er her nede i Frankrike.

    Veldig ambisise for grsdagen, kjrte vi den to-timers turen til Mont Saint-Michel. Det var s mye regn og vind at bilen ristet p grusveiene mot den majestetiske ya. Vi hadde s vidt kommet oss ut av bilen, til vi alle konkluderte med at det holdt se turistattraksjonen fra veien. Derfor reiste vi hele veien tilbake, og enda litt til for beske havnebyen Cherbourg, hvor blandt annet Titanic var i land.



    Dette ble omtrent det eneste vellykkede bildet av meg i gr.

    Ogs et lite besteforeldre-bilde i stormen.




  • 1

    I gr kveld kom bestemor, bestefar og mamma til Frankrike for beske meg. Etter jeg hadde vinket febrilsk til et gammelt ektepar jeg var sikker p var bestemor og bestefar, fant jeg de faktiske besteforeldrene mine sammen med mamma utenfor katedralen. Vi spiste en gigantisk biff hver, og i og med at det nrmeste jeg kommer til godt kjtt i hverdagen, er kantinematen, nt jeg hver eneste bit av den biffen.

    Vi hadde ett ml for dagen i dag: beske den amerikanske kirkegrden. Etter alt for mange omveier og rekalkuleringer, fant vi ut at vi like s godt kunne stoppe ved Saint-Laurent sur mer, for se litt p den fine strandpromenaden. Det er s trist tenke p at for sytti r siden, var det en slagmark fylt med vpen, skip. blod og lik.

    Da vi endelig fant fram til den amerikanske kirkegrden, ble jeg like imponert som alltid. Hvordan alt er s utrolig gjennomfrt slr meg like hardt hver gang. Det er i hvert fall sikkert at amerikanerne har brukt noen millioner dollar p hedre sine falne soldater under andre verdenskrig.

    Det er s utrolig koselig se besteforeldrene mine igjen, i og med at vi ikke fikk sett hverandre i lpet av sommerferien. Se s ste de er. De fr meg til tro p at kjrlighet kan vare livet ut <3

    Bestemor slo til med en crpe med calvados. Det var utrolig stilig se p crpen som sto i flammer, men for min del synes jeg alt som er blandet med calvados virker ekkelt.

    N ligger den fineste mammaen i hele verden ved min side og leser en bok. Har en teori om at det er delvis fordi jeg hater at noen kikker meg over skulderen nr jeg skriver et blogginnlegg. I morgen skal vi prve f gjort noe med den tragiske senga mi, fr vi kanskje skal ta en tur til Caen. Det er s utrolig koselig f besk hjemmefra, og gruer meg allerde til de reiser p onsdag formiddag.

  • 3

    N skal jeg ta multitasking til et helt nytt niv. Denne helgen skulle jeg nemlig ettersende papirer til boligsttte, barbere leggene, gjre en corpus i fransk, rydde rommet, finne klr til morgendagen og blogge. I steden for gjre alle de allerede nevnte tingene, har jeg i steden lekt turist nok en lrdagsformiddag med Frida. Etter flere tilfeller med at jeg har lovet Vegard Magnus at jeg skal beske han i Rouen, og har endt med aldri komme, var jeg i gr ganske spontat og tok meg turen dit helt alene.

    Derfor har helgen min hittil besttt av veldig mye jeg har hatt lyst til gjre- og ikke s veldig mye som jeg er ndt til gjre. Derfor skal jeg n gjre alt jeg skulle gjre, i kveld. Eller i natt. Svn er oppskrytt.





    Det er helt utrolig hvor fort tiden gr her nede. Om bare en uke har vi vr to-ukers lange hstferie, og jeg fr besk av bestemor, bestefar og mamma. Jeg gleder meg utrolig mye! Det er heller ikke s alt for lenge til jeg skal til Rouen igjen. P onsdag allerede skal jeg p en konsert i forbindelse med tusenrsjubileumet til Olav den hellige sin dpelse. Hvis dere er like lite opplyste som meg, kan jeg da informere om at Olav den hellige ble dpt i Rouen. Kanskje ikke s alt for rart nr jeg tenker meg om med tanke p at Normandie var innvadert av vikinger p den tiden.

  • 1

    Da sitter jeg her atter en sndagsformiddag og skriver blogginnlegg i steden for gjre det jeg egentlig skal gjre: vaske badet, rydde leiligheten, legge p plass alle klrne mine som ligger strdd ut over soveromsgulvet mitt, gjre lekser og pugge til prver. Denne, som alle andre helger, har rast forbi. Egentlig elsker jeg rytmen jeg har p uka her nede. Det at vi alltid slutter klokka tolv p onsdager fr uka til virke s mye kortere.

    Denne helgen har jeg brukt med en god blanding av mine franske og norske venner. Fredagen tilbragte Frida og Vilde med noen i klassen sin, s da grep jeg muligheten da jeg var alene hjemme til invitere over de franske vennene mine. I gr trosset jeg grusom vind og regn som slo i bakken, og reiste p shoppingtur til Caen. Tro det eller ei, men nesten alt jeg kjpte var i mer eller mindre grad ndvendigheter. Jeg tilbragte kvelden og store deler av natten hos Matilde, fr jeg gikk hjem. I natt har jeg ftt omtrent tre timer svn- dgnrytme er en fin ting!



    Dette var et av mine forsk p se veldig frisk og vken ut.

    (Som dere ser har jeg klipt bort mer enn en desimeter av det trre, bleike krkereiret.Veldig fornyd med resultatet!)


    Vilde er p besk hos vertsfamilien sin og Frida snakker p skype med en vennine. Nr begge to kommer tilbake, skal jeg prve overbevise dem om lage vafler samtidig som vi ver til fysikk og kjemi-prve. Vi har s og si samme pensum, selv om mitt pensum er veldig forenklet i forhold til deres med tanke p at de gr p realfagslinje og jeg gr p litteraturlinje, med bare 45 minutter med fysikk og kjemi i uka.

    De alt for lange beskrivelsene av helgens hendelser, lar jeg ligge. N skal jeg ta meg en kopp te, sove litt og gjre meg mentalt forberedt til ve p synets funksjoner (p fransk, selvflgelig.)

  • 0

    Denne helgen har vrt veldig fin. Fredagskvelden tilbragte Frida og jeg ute p bowling med to venner. Etter bowlingen reiste vi hjem til oss, og holdt det gende halve natta, til Vilde og kjresten sin store frustrasjon som l i rommet ved siden av stua. Ikke kjresten til Vilde sin frustrasjon egentlig. Han sov ganske tungt gjennom det hele, mens Vilde l og hrte p latter, synging og hy musikk.

    P lrdagen ble jeg invitert p jentekveld til Marie, hvor hun hadde invitert hele venninegjengen av oss som gr p litteratur-linja. Selv om jeg egentlig var ganske trtt fra grsdagen, var det veldig koselig, og jeg er s glad for at jeg faktisk bde har norske og franske venniner jeg kan snakke med om alt mulig rart.




    Nr jeg kikker p hendene mine mens fingrene trommer p tastaturet, ser jeg at jeg har maling overalt etter kunst-timen jeg hadde for et par timer siden. I dag ppekte kunstlreren min at buksa jeg hadde p meg, s ut som et kunstverk. Vet ikke helt hvordan jeg skal ta det.

    I dag har jeg ogs bestemt meg for gjre noe litt anerledes i hverdagen, s fra og med neste mandag skal jeg vre med i salsa-timene p skolen, etter ha overbevist en av mine franske venner om at det ikke gjorde noe at han var helt elendig i danse.

    Det blir en ganske kort oppdatering fra meg i dag, i og med at jeg har min frste prve i historie i morgen, og jeg har planer om opprettholde det gode frsteinntrykket jeg har gitt til histo-geo-lreren.

  • 1

    I kveld har vi hatt Matilde p hjemmelaget gresskarsuppe! N tenker dere nok at jeg har overgtt meg selv og plutselig ftt talent p kjkkenet, men s feil kan man en gang ta. P torsdager slutter jeg 17.30, i mens Vilde, Frida og Matilde som alle tre gr i samme klasse slutter to timer fr. Derfor var jeg s heldig at jeg kom hjem til middag i dag. Her i Frankrike har vi alle sammen et navn p leiligheten vr, og vr heter da Bordellet. Fr du trekker konklusjonen om at vi bedriver en liten bedrift p siden av studiene for nedbetale dyre regninger, m jeg f skyte inn at "bordell" p fransk ogs refererer til et stort rot. Selv om vi prver holde det ryddig her, er det ofte vi har klr, sko, sminke, mat, skolesaker og vaffeljern p steder hvor de absolutt ikke skal vre, og da blir det rett og slett bare rot.

    Jeg er s utrolig takknemlig for at jeg har et slikt stttenett av fantastiske jenter rundt meg. Jeg kan virkelig ikke p noen mte forestille meg hvordan jeg skulle ha overlevd det siste ret, og de to neste uten disse sukkerklumpene.

    I dag innviet vi tekanna vr for frste gang, sammen med noen smsuspekte teposer vi har kjpt p den lokale matbutikken som skal f deg til f flat mage.



    Ingenting fr meg til senke skuldrene mer enn en varm kopp te sammen med jenter jeg absolutt ikke trenger anstrenge meg p noen som helst mte for vre med. Apropos slappe av- jeg har begynt meditere hver morgen fr jeg str opp. Iden fikk jeg av min samboer Vildeda jeg s hun postet et nytt blogginnlegg. Selv om vi bor sammen og ser hverandre mesteparten av dgnet, hadde jeg nemlig ikke ftt med meg at hun hadde begynt med dette bak min rygg. Derfor er jeg n ogs blitt bitt av basillen, og hper jeg nr et indre nirvana og fr kontroll over alle tankene i hodet mitt. Som dere sikkert allerede vet, er jeg helt overbevist om at spkelser, den andre siden og alt mulig alternativt faktisk er noe reelt. Derfor er jeg ogs veldig pen for dette med meditasjon. Jeg har hittil bare meditert i to morgener, og allerede merker jeg at jeg greier bedre konsentrere meg og holde fokus. Som Vilde sa til meg: "det kan i hvert fall ikke gjre noe skade meditere."

    N sitter jeg i den alt for behagelige isbjrn-genseren min (laget av bomull fra Cubus, for unng noen misforstelser) og de deilige tflene mine. I morgen har jeg tre timer, fordelt p et tidsrom fra 08.00-16.30. Derfor kunne jeg nok antageligvis med fordel ha lagt meg for en time siden. Fr jeg skriver meg helt bort, er det kanskje lurt sette strek, og nske alle sammen en god natt.

  • 1

    Ikke la dere lure av overskriften- jeg sitter ikke p en luguber bar i Frankrike fr klokka har sltt fem p en mandag. Jeg sitter p kjkkenet mitt med en kopp te, og tenkte jeg skulle bruke anlendingen n som jeg har sluttet fr 17.30 p skolen til oppdatere dere litt p livet mitt.

    Jeg har ftt endringer i timeplanen min, s jeg har n gtt fra ha en timeplan som s helt okei ut, til f en timeplan som er s grusom at jeg vurderer sette meg p frste fly hjem til Norge. Her snakker vi skole fra 08.00-17.30 s og si hver dag. N skal sant sies at jeg har mange fritimer mellom dem, men fr var jeg s heldig at jeg hadde samlet opp fritimer p slutten eller p begynnelsen av dagen snn at jeg enten kunne sove lenge p morgenen eller g hjem igjen fr det ble mrkt ute. Egentlig er det helt greit. I og med at jeg ikke eier konsentrasjon hjemme i leiligheten, fr jeg hvertfall anlending til gjre lekser p skolen, og det er et veldig stort pluss. I tillegg kan jeg vre med de franske vennene mine nr vi har felles fritimer. Egentlig har vi ikke s alt for mange fritimer sammen, i og med at mine felles fritimer med klassen ofte blir brukt til norsk eller ekstrafransk, og jeg har fritimer de timene hvor klassen min har spansk og engelsk LV1.

    Som fag p skolen, har jeg dette ret to timer med engelsk litteratur, syv timer med fransk, fem timer med kunst, to timer med science (naturfag og fysikk kjemi?), fem timer med historie og geografi, to timer med norsk, to timer med ekstratimer i fransk, to timer med gym, to timer med TPE og n time med ECJS (ikke spr meg hvilket fag det er, for jeg egentlig aldri helt forsttt hvordan det. Vi snakker om filosofi og politikk og snt.)






    Alts har jeg i r 30x55 minutter i uka. Det hres kanskje mye ut, men det er veldig mange frre timer enn i fjor. Derfor kan jeg jo egentlig ikke vre annet enn storfornyd. I dag da jeg hadde prve i kunstanalyser, tok jeg meg selv i ikke sl opp et eneste ord i ordboka. Tankene bare flyter fritt p fransk, og jeg fr ord ned p papiret. Det er helt utrolig tenke p at jeg i fjor p denne tiden hadde hatt rundt tre uker med fransk, og bodde p et internat og hos en vertsfamilie. Det gir s utrolig mestringsflelse vite at man har klart bestige den aller verste motbakken. Jeg fler meg s heldig og priviligert som eier en gigantisk leilighet sammen med bestevenninene mine i hovedgata i lille, sjarmerende Bayeux. Jeg fler meg heldig som kan snakke tre forskjellige sprk. Jeg er s utrolig heldig som ikke har konomiske problemer, har en familie som sttter meg fullt ut, jeg har sytten norske jenter rundt meg som alle sammen er fantastiske p hver sin mte og franske venner som sier de kommer til meg p to minutter om jeg har lyst p besk.

    Det er ingen hemmelighet at jeg har levd i ganske mrke skygger de siste mnedene, etter jeg ble dumpet og erstattet med en drligere versjon bak min rygg. N er han borte, og vi skal antageligvis aldri se hverandre igjen. Det hele er overraskende veldig behaglig, og jeg begynner endelig fle at mine franske venner n ser p meg som den personen jeg er. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har nevnt dette om at jeg er hellig overbevist om at skjebnen eksisterer. Jeg tror faktisk det, og selv om det lenge virket helt uforstelig at jeg skulle ende opp singel, merker jeg n hvor fantastisk rikitig det fles. Snn som jeg liker se p det: det er fint at han fant ut helt alene at jeg var mye bedre enn han fortjente. Derfor er jeg spent p hva fremtiden bringer. Er det noe jeg har ftt oppleve ganske mange ganger siden i fjor hst, er det i hvert fall at det er i motbakke det gr oppover.

  • 0

    I dag var dagen hvor jeg skulle vre produktiv og f ting gjort. Har jeg greid det? Nei. I steden for pugge til prvene mine i fransk og kunst, har jeg istedenfor brukt dagen til leke turist i egen by.





    Noen obligatoriske hoppebilder utenfor katedralen var et must.






    Vellykkede bilder hver gang


    Neida, jeg tulla. Nitti prosent av "hoppebildene" vre fikk dette resultatet.




    Da vi var i nrheten tok vi ogs et turist-bilde ved det eldste treet i Bayeux, som ble plantet under den franske revolusjonen om jeg ikke husker feil.

    N sitter Frida i naborommet og jobber p spreng med lekser. Jeg derimot prioriterer skrive et middelmdig blogginnlegg. Om ikke lenge skal vi p pysjamas-party til Mina og Hedda, s hvis jeg skal slippe jobbe med lekser hele morgendagen, burde jeg kanskje vurdere begynne snart. Derfor avslutter jeg dette innlegget n, og nsker alle sammen en super helg!

  • 1

    Denne helgen har vrt fylt med tradisjoner: vaffelkveld med seccisene, fotballkamp mot Rouen og innflytningsfest.

    Norskassistenten vr p skolen, var s hyggelig at han dmte kampen for oss! N skal det rlig sies at han var ganske partisk mot Bayeux. Forsvidt ganske rettferdig med tanke p at vi var jenter mot gutter.

    Selv om noen av disse guttene virket ganske ukonsentrerte angende kampen, ble vi knust og tapte 8-0.


    Her er vi alle jentene samlet som gr i andre og tredjeklasse.



  • 0

    Det er rart hvordan jeg alltid fr en impulsiv skrivelyst hver gang jeg ligger og kikker p stjernene fr jeg skal legge meg. Jeg gjr nemlig det, i og med at jeg har et takvindu. Romanitsk tenker du kanskje, men nei. Langt i fra. Det positive med ha to takvindu p rommet mitt, er at jeg fr naturlig dagslys, i og med at sola alltid treffer vinduene. Den negative siden med dem, er at jeg aldri kan lukke dem opp. Ikke fordi jeg ikke vet hvordan jeg gjr det, eller fordi jeg er alt for svak. Nei. Det er fordi det oppholder seg en landsby av duer i takrenna som befinner seg utenfor vinduene mine. Derfor vkner jeg sttt og stadig av "kokko" "ksshh" eller nebb, klr eller hva annet de kan finne p for bryte seg inn p rommet mitt.

    Flgende konsekvenser av dette er at jeg ved lsning nummer n: holder vinduene lukket og rommet mitt blir overopphetet og har en kronisk eim av parfyme og hrspray. Eller ved lsning nummer to: lar vinduene st oppe, og jeg fr fuglelus og uvedkommende,tobeinte, varmblodige virveldyr kledd i fjr inn p rommet mitt.


    Slenger med et ganske irrelevant selfie, snn at noen av mine f blogglesere klikker seg inn p bloggen min. (Det har seg nemlig snn at jeg fr flest lesere om jeg har bilder med i innlegget. Egentlig er det ogs ganske irrelevant om noen leser det jeg skriver eller ikke, i og med at jeg ikke har en eneste sponsor. Stryk det siste. Jeg hrtes ut som et overfladisk blogslut.)

    Det er rart hvordan tankene svirrer fram og tilbake som en hissig veps s sent p kvelden. Jeg har en tori om at jeg fungerer mye bedre nr klokka nrmer seg midnatt: konsentrasjon, refleksjon og kreativitet p topp. Apropos veps (apropos er forresten et fransk ord): vi har en kjttetende plante vi over en lengre periode trodde var anorektisk. Til alle sin forbauselse har den begynt sluke alt som kommer i nrhet: fluer, veps, edderkopper ogs videre. Jeg har et hp om at den blir spass stor i lpet den tiden vi er her, at den til slutt kan sluke en hamster. Ikke fordi den skal drepe en uskyldig hamster, men fordi jeg vil kunne putte knyttneven min ned i et av rrene for kunne oppleve et drapsforsk fra en kjttetende plante. Hvor kult hadde vel ikke det vrt?

    Jeg begynner seint i morgen. Ikke s alt for sent. Jeg skal nok f underskudd av svn i natt ogs. Jeg begynner klokka ni. En time seinere enn vanlig. Jeg er vel forsvidt den eneste i klassen min som gjr det, med tanke p at jeg ikke dukker opp i engelsktimene. bye engelske verb og kunne forst at det heter "She is sixteen years old" og ikke "she has sixteen years old" er noe jeg fler jeg forsto en gang i tidlig barneskole-alder.

    yenlokkene mine holder p bli tunge n. Hvis du ser bort i fra at jeg har en delvis knust yehule og at jeg har flere kilo med falske yevipper, tror jeg det er et tegn p at jeg er i ferd med bli trtt. Det er et godt tegn. Kanskje jeg n endelig kan kikke opp p stjernene, tenke p alle menneskene jeg er glad i, i forskjellige steder i verden og falle inn i min egen svn n som jeg har ftt ut litt av alle tankene som jeg bare har et stort behov for dele med verden.

    God natt!

  • 4

    N har jeg gtt n uke p skolen. Alt er veldig annerledes i r, i forhold til i fjor. Jeg er den eneste av de norske som gr i en klasse helt alene. Timeplanen min bestr for det meste av fransk litteratur, engelsk litteratur, historie og geografi og kunst. Med andre ord har jeg ikke noe annet valg enn bli kultivert dette ret. Alt er egentlig veldig fint, og jeg forstr n hvor ubeskrivelig deilig det er bo alene, uten noen som bestemmer over deg. Jeg spiser hva jeg vil, drikker hva jeg vil og legger meg nr jeg vil. Herlig! Heldigvis er vi jo tre ganske intelligente jenter som deler leilghet, s s alt for mye tull blir det heldigvis ikke.

    Sosialt sett er jeg blitt kastet ganske ut i det, med tanke p at jeg s og si ikke deler noen fritimer med de andre norske. Derfor tilbringer jeg skoledagene mine alltid med franske venniner. Klassen min er en ganske liten klasse, med bare tjue elever. De fleste er ogs jenter. Jeg fr ikke helt bestemt meg for om de som gr i klassen min faktisk er interessert i litteratur, eller om de bare gr den linja fordi de var for uintelligente til velge realfagslinja. Selv om jeg kanskje ikke fr det strste utbyttet av dem p gruppearbeid, har jeg i hvert fall ftt tre-fire venner i klassen denne frste uka, s utfallet ble mye bedre enn jeg hadde fryktet.




    I takt med at skoleret begynte, ble jeg ogs i kjent stil syk. Derfor ligger jeg n i senga mi, aleine i leigheten og drikker en kopp med suppe fordi det er det eneste jeg fr ned. Jeg skulle egentlig vrt i Rouen i gr, men i og med at jeg flte meg spass drlig, ble jeg heller med en franskmann p kino i Caen. Vi s 22 jumpstreet dubbet p fransk, og det var egentlig ganske koselig. Virkelig langt fra noe romanse i lufta, s hvis han tar hintet krysser jeg fingrene for at jeg har skaffet meg en venn.

    Jeg har lekser til i morgen. Jeg skal lage en tidslinje over posien i Frankrike fra middelalderen fram til vre dager, i tillegg til at jeg skal finne alle virkemidlene i et dikt fra 1800-tallet.

    Jeg tar meg selv ofte i skrive blogginnlegg nr jeg er i et litt trist humr. Det er ofte snn- det er de tingene i livet som gjr en trist man har mest behov for snakke om. Jeg skal derimot prve ikke gjre om bloggen min til mine sorgers kirkegrd, men jeg m bare f flettet inn litt klaging i dette innlegget ogs: jeg er syk, det er en gigantisk edderkopp i badekaret, jeg savner Tom og jeg er s sulten og sliten at jeg ikke orker finne meg noe ordentlig spise.

    Dette innlegget ble kanskje negativt vinklet. Det fr jeg bare beklage for. Egentlig har jeg det ganske fint. Jeg bare har litt problemer med sette pris p det.

  • 0

    Denne morgenen vknet jeg en dry time fr vekkeklokka mi ringte. Det blir vel s og si den siste gangen jeg stiller vekkerklokka mi p 10.30 p en mandag p en god stund. Ved siden av meg ligger Iona og sover. Etter et r med hardt strev, har jeg klart det: jeg har ftt meg franske jentevenner.

    Den siste ferieuka jeg har tilbringt her i Bayeux, har vrt en veldig fin avsluttning p ferien! Jeg tror jeg m telle p to hender hvor mange dager jeg har tilbragt med franske venner, og det kan jo virkelig ikke vre noe annet enn en pangstart p ret. Jeg er s takknemlig for at jeg kan snakke fransk. Jeg tenker p i fjor p denne tiden, da jeg forlot Norge og s vidt kunne presentere meg selv. Det er vanskelig intregrere seg i et milj nr du ikke kan sprket. Selv om jeg innbiller meg selv at jeg var veldig sosial det siste ret, var jeg jo egentlig ikke det. Jeg hadde en fransk kjreste jeg var med dgnet rundt, og jeg var med hans venner. N er det p tide at jeg skaffer mine egne venner, og s langt har det gtt over all forventing.

    Her er et bilde fra da Frida og jeg var alene hjemme, mens Vilde var i Paris. Nr katten er borte danser musene p bordet.

    Dette er hjemmelagde muffins jeg og Iona laget da vi var alene i leiligheten for en ukes tid siden.

    P torsdag sov Iona og Marie hos meg, i og med at jeg var helt alene enda en gang var alene og jeg er overbevist om at det spker her.

    Ellers er mine franske venner ganske like mine norske: tar telefonen min og tar bilder uten at jeg er klar over det.


    Fredagen og lrdagen tilbragte jeg hos Tom. P lrdag var jeg invitert i bryllupet til moren hans. Det er s utrolig koselig at jeg ble invitert, selv om ikke Tom og jeg er sammen lengre. Det var faktisk hans familie jeg tilbragte s og si hver helg hos etter jul, s selvflgelig savner jeg dem ogs. Han har virkelig verdens steste mor, som hele tiden kommenterer at jeg er st og pen. (Jeg ble invitert i bryllupet, og ikke kjresten hans. Lurer p hvem svigermor liker best, hehe.) Tom har endelig funnet ut hvor han skal neste r: han skal p en musikkskole p den andre siden av landet. Derfor synes jeg det var ganske koselig at vi kunne avslutte alt sammen p en hyggelig mte.

    Om en dry time gr toget vrt til Caen. Frida, Iona og jeg skal kjpe de siste ndvendighetene fr skolen starter i morgen. Etterp skal vi norske p mitt kull spise middag hos Matilde og vi skal hilse p de nye secondene som kommer i kveld. Det er rart tenke p at for akkurat et r siden, var det vi som kom ut av bussen og ikke hadde en minste anelse om hva som l foran oss.

  • 0

    I dag da jeg satt i skjnnhetssalongen i Caen, var det en tanke som slo meg: flytte inn i leiligheten vr har vrt langt fra smertefritt. Vi gikk i fire-fem dager uten varmtvann og strm. Veggene i leiligheten tler ikke vann. vi forstr ikke hvordan vaskemaskinen funker, oppvaskmaskinen er koblet til en stikkontakt som ikke fungerer, vi har en dusj som spruter fra bde kran og dusjhode nr vi dusjer, og jeg har kjpt en seng som ikke har alle delene den trenger. Jeg tror ikke jeg kan f telt p to hender hvor mange ganger vi har hatt rrlegger og elektriker p besk de siste dagene. Jeg kan heller ikke huske alle gangene vi har vrt klaget til leiebyret eller ftt et mentalt sammenbrudd. I dag er det en dry uke siden jeg kom ned til Bayeux, og det jeg har gjort den siste uken, har egentlig bare vrt f leiligheten beboelig og snn halvveis representabel.

    Denne helgen er Frida og jeg aleine i leiligheten siden Vilde er med kjresten sin til Paris. Da vi kom inn dra for et par timer siden, tok vi og ryddet litt i leiligheten, og jeg ble attp det hele beskyldt for ha OCD. Da leiligheten for frste gang siden vi kom ned, begynte se ut som et hjem, grep jeg meg over kameraet for vise dere litt hvordan jeg bor.





    Nr alle problemene med leiligheten har roet seg ned, og alt har kommet p plass er jeg rimelig sikker p at dette blir et veldig fint sted bo de neste rene.

  • 1

    Mitt siste offesielle mltid i Norge, delte jeg sammen med de fantastiske guttevennene mine i kveld. Vi kjrte p med en klassisk rullekebab fra Lett&Mett.



    Som dere ser har de alle sammen et ganske stort nske om bli profilert p bloggen min.

    Dette er min gode venn Aron Haugland. I engelsktimene p ungdomskolen var han virkelig min lifesaver nr timene ble kjedelige og ensformige og jeg trengte noen snakke med. Han er flink til data, moped og gjre situasjoner behagelige bare ved vre seg selv. Flott gutt.

    Noen av oss var litt mer fornyd med rullekebaben enn andre..


    Var nesten litt vemodig vite at dette var det siste jeg s av det vakre rdhuset i hjembyen min p flere mneder.

    Jeg m virkelig legge meg ned sove n, s derfor har jeg ingen planer om vri og vrenge hjernen min for skrive et bedre og mer innholdsrikt blogginnlegg i kveld. Klokka halv tte gr toget mitt fra Porsgrunn stasjon til Gardermoen, s noen timer svn er virkelig noe jeg kunne ha trengt. Det er virkelig helt rart tenke p at p denne tiden i morgen ligger jeg i min egen seng, p mitt eget rom i min egen leilighet i Frankrike. Jeg gleder meg veldig mye til se Vilde og Frida igjen, og det skal bli deilig endelig f ting p plass og innrede stedet. N skal jeg ikke prate meg bort, s derfor avslutter jeg igjen et innlegg med si god natt! (skal passe p at det ikke blir en vane..)

  • 0

    N sitter jeg p togstrekningen mellom Nationaltheatret og Porsgrunn togstasjon. Jeg er s trtt at jeg er redd jeg snart sovner og ikke vkner opp fr jeg er p endestasjonen i Skien. Jeg sitter helt alene i kupen sammen med en eldre, smilende mann som i flere minutter har prvd f yekontakt med meg. Etter en meldingskorrespondanse med Matilde fikk jeg avklart at det var koselig, og ikke creepy. Han har trosalt briller og ser veldig hyggelig ut. Uansett, n tenkte jeg holde meg selv i aktivitet for ikke sovne, ved skrive et blogginnlegg p mobilen.






    I gr kveld reiste jeg og beskte Matilde i Nittedal, litt utenfor Oslo. Det er alltid s koselig mte Bayeux-jentene mine nr det er lenge siden jeg har sett dem sist. Hun har verdens steste familie, som vi spiste hjemmelagde vafler med hjemmelaget syltety og hjemmelagde brownies med. Grunnen til at jeg reiste til Oslo var at Matilde og jeg skulle reise p grillfest arrangert av "Les Anciens" hvor vi kunne f anledningen til mte de nye seccisene vre. (Seccis=elev som gr i seconde= frsteklasseelev). De var alle sammen helt utrolig koselige, og jeg ser fram til vi blir bedre kjent med dem de neste rene.




    Etter jeg hadde stappet i meg rundt fire etterlengtede plser jeg har tenkt p helt siden helga, forlot vi Frognerparken for reise hjemover. Et sprsml man ofte fr sprsml om, hvis man er med meg er: kan jeg ta bilde til bloggen? Etter en bekreftet tillatelse tok vi et par bilder, fr en kjekk liten mann som var p joggetur fant sin vei inn i kameralinsen. Jeg lovet ham at hvis han stilte seg opp med oss og tok bilde med oss p ordentlig, s skulle han f lov til vre med p bloggen. Han fikk til og med bloggadressa mi, s hper du er fornyd med bildet, Frognerparken-sprinter!




    N merker jeg at jeg har oppsummert det mest minneverdige som har skjedd de siste dagene. Jeg vurderer fram og tilbake om jeg skal informere dere om helt uinteressante fakta, men tror jeg lar det ligge. I morgen er min siste dag i Norge, og jeg begriper virkelig ikke hvordan jeg skal f til rekke legekontoret, pakke og kjpe meg er par bukser fr klokka blir alt for mye. Jeg har nemlig ingen planer om ha p vekkerklokke i morgen tidlig i og med at det vil resultere i en grusom hodepine som kommer til flge meg hele dagen og pvirke alle rundt meg fordi jeg blir sur. Og man vil vel ikke at det siste minnet menneskene rundt deg skal ha av deg for de neste fire mnedene skal vre at du var potte sur? Nei. Derfor skal jeg sove ut i morgen og gjre meg bde fysisk og mentalt klar for st opp fr klokka tte torsdags morgen.

    N har jeg faktisk sittet skrevet p dette blogginnlegget i "notater" p telefonen min i over tjue minutter, og n er det faktisk bare ti minutter til jeg er hjemme (tjue minutter hvis jeg legger til tiden jeg bruker p g helt alene i tussmrket fra togstasjonen til huset mitt.) Derfor skal jeg n avslutte dette blogginnlegget og nske alle sammen en god natt!

  • 0

    Har du noe du har lyst til sprre meg om, som du fler ikke kommer klart nok ut p bloggen?

    -Jeg svarer gjerne!




    Instagram: Facebook: Mail:

    ingridhofsten Ingrid Hofsten Abrahamsen ingridhofsten@hotmail.com

  • 0

    Hvordan hres det ut vkne opp til lukten av nystekte croissanter? Hvordan hres det ut ha en skolevei mer lignende et museum enn en skolevei? Hvordan hres det ut ta hele din videregende utdannelse i Frankrike?

    Helt siden 1918 har Norsk stat hatt et samarbeid med Fransk stat, om sende 22 norske ungdommer fra tiende klasse eller frste klasse ved videregende til Frankrike. Dette er et unikt opplegg, som dessverre veldig f vet noe om. Skolesystemet i Frankrike er kjent over hele verden, og hvis du fr gode karakterer, blir du en sterk kandidat for hyere utdanning p skoler i hele verden. Skolesystemet i Frankrike er hardt, men er du en hardtarbeidene elev som ikke gir opp med det frste, er virkelig dette noe for deg.

    Alle timene du har i Frankrike tilsvarer en norsk studiekompetanse. I alle fag bortsett fra norsk, er alle timene p fransk. Derfor blir dette ofte en veldig stor overgang. I tillegg er skoledagen fra tte om morgenen til halv seks om kvelden. Selv om det hres ut som en dramatisk lang skoledag, er dette inkludert fritimer og en en-og en halv time lunsjpause. I tillegg slutter man klokka tolv hver eneste onsdag.

    Hvordan du bor i Frankrike i lpet av de tre rene, er varierende. I skoledagene bor du p et internat med dine norske skolekamerater det frste ret. De tre forskjellige internatene i Bayeux, Rouen og Lyon er alle rimelig forskjellige, men til felles har de at de er til for passe p elevene som bor der. Helgene tilbringes hos en vertsfamilie hvor du virkelig fr opplevd fransk kultur fra innsiden. Vertsfamilien bestr som oftest av et franskt par, som ofte har barn som er elever p den samme skolen som du gr p. Uansett hvem vertsfamilien er, er det noen som vil pne opp hjemmet sitt for deg og vise deg den franske kulturen: dele opplevelser og erfaringer, hjelpe deg med lekser, vise deg steder i nromrdet og bli kjent med deg. Etter det frste ret i Frankrike, flytter du i en leilighet i nrheten av der du gr p skole. Hvordan du har lyst til bo eller om du vil bo alene eller sammen med noen bestemmer du selv.

    Etter det frste ret velger du ogs hvilken linje du vil fortsette med p skolen. Da kan du velge mellom samfunn-og konomilinje, realfagslinje eller litteraturlinje. Derfor er det heller ikke noe stort krav vre en toppelev i realfag, i og med at man har andre alternativer. Det gjr selvflgelig skoledagen lettere, men det er absolutt ikke et krav. P samme mte som det ikke er et krav ha hatt fransk p norsk skole. I starten gjr det alt mye lettere om du har ett visst grunnlag i fransk, men etter hvert jevnes sprkkunnskapene ut til de som har hatt fransk fr, og de som ikke hatt det.






    Jeg ville ikke byttet ut det siste ret mitt mot noe som helst i hele verden.

    I tillegg fr du et intensivt forkurs i Oslo p fire uker fr du reiser. Under forkurset blir det mye press, og man m regne med mye jobb, veldig mye fransk, matte, stress og lange dager. Allikevel er forkurset en utrolig bra anledning til bli kjent med dem du skal g p skole med, og de andre norske ungdommene som skal ta sin videregende skole i Frankrike. Under forkurset fr du ogs gode rd som gir deg et grunnlag for at den frste tiden i Frankrike skal bli lettere.

    I lpet av dine tre r i Frankrike, fr du sett mye av det vakre landet. Seksjonen bestemmer i demokrati hvor reisemlene skal g hver vinter- og vrferie. Av de eksklusive reisemlene, gr to seksjonsferier i lpet av dine tre r i Frankrike til Korsika og Alpene. I tillegg reiser frsteklasseelevene sammen til Paris i hstferien det frste ret.

    Ved flytte til et nytt land, byr det p mange utfordringer. Da er det fint at man fr hjelp fra mange forskjellige kanter. Ved vre en del av seksjonen, har man de eldre elevene sttte seg p som allerede har gtt gjennom det du skal. I tillegg er du p begynnelsen av ret ikke fullstendig integrert i den franske klassen, s du fr mye ekstra tid til jobbe med fransken. Fram til noen uker fr jul, har du mange ekstra fransktimer, for f en bratt lringskurve. Etter skolen har man ogs en og en halv times obligatorisk leksehjelp, hvor du kan f hjelp med leksene. Det er alts lagt opp til at det som virker umulig skal bli noe du mestrer.

    Ved velge trerig videregende skole i Frankrike, vokser du ikke bare faglig. Du vokser som en person. Du lrer deg et nytt sprk, fr venner p den andre siden av Europa og fr opplevelser og erfaringer du aldri hadde ftt om du hadde blitt igjen i Norge.

    Gr du i tiende klasse eller frste videregende og fler at dette er noe for deg? Da anbefaler jeg deg p det sterkeste og ske fr sknadsfristen 1.mars! Du kan finne mer informasjon p

    SIU sine nettsider

  • 1

    Jeg har store ambisjoner om ta lappen i Frankrike fr 2016. Bilteorien har jeg planer om ta fr hstferien, selv om jeg er redd for at det kommer til bli ved tanken inntil videre. Til n har jeg bare vd p den franske bilteorien et par ganger, men hvis jeg tar meg ordentlig sammen n som jeg reiser ned igjen til Bayeux om et par dager, burde det vre overkommelig f tatt teorien fr jul i det minste. Gjennom selskapet vi reiser med, har vi ikke lov til kjre bil i Frankrike, og derfor m jeg benytte meg av velseskjre nr jeg er hjemme i Norge. Jeg skal rlig innrmme at jeg kan telle p to fingre hvor mange ganger jeg har velseskjrt i sommer, men jeg synes egentlig at det har gtt ganske greit.

    I og med at jeg sjelden, eller nrmere bestemt s og si aldri har velseskjrt fr, mtte vi lage en "L" til sette bak p bilen. Classy som jeg er rev jeg da ut et papir fra den franske skriveboka mi, hentet fram en rd leppestift fra sminkepungen og skrev en "L". Selv om jeg personlig var ganske fornyd med mitt bidrag, mente Mamma at det antageligvis ikke var en godkjent "L" om vi frst skulle blitt stoppet i trafikken. Derfor tok hun saken i egne hender og laget en selv.

    Her kan dere se hvem sitt bidrag som ble festet fast i bakruta:



    For gjenta det,jegsynes det gikk greit. Mamma der i mot satt med hjertet i halsen under hele seansen, og mtte til slutt be meg om stoppe bilen snn at jeg kunne kjre med pappa i stedet. Da jeg kjrte med pappa noen timer senere, gikk det forsvidt ganske greit. Det skal ikke legges skjult p at en kule eller to gikk varmt, men det fr man bare regne med nr begge to har et lite sjarmerende temperament under stressende situasjoner.

    I dag tilbragte jeg min siste "rolige" dag i Porsgrunn. I morgen reiser jeg til Oslo for tilbringe kvelden og tirsdagen hos Matilde fr vi skal p grillfest med alle de nye secondene som kommer til oss neste r. Jeg gleder meg utrolig mye til mte dem. Det er helt merkelig tenke p at det er et helt r siden det var oss som satt i Frognerparken og ikke hadde en minste anelse om hva som ventet oss i det pflgende skoleret. Det er rart at det n er vi som er "de eldre med egen leilighet". Gud, det skal bli s deilig! Jeg reiser allerede torsdags morgen, s onsdagen skal brukes til pakking av klr, sko, sminke, ting, jakker ogs videre. Enda en gang skal jeg pakke ned livet mitt i en koffert. Det blir trist forlate familien i Norge, men i r er alt s annerledes. Jeg gleder meg til komme hjem til Frankrike, og jeg vet hva som venter meg. Familien min kommer p besk fr jul, og jeg ser virkelig fram til at et nytt skoler skal begynne.

  • 0

    Etter mitt siste utdypende innlegg om livssituasjonen min, fler jeg at jeg har et innlegg til gode fylt med koselige bilder fra livet mitt. So, here you go:



    Noen av hydepunktene mine den siste uka var da jeg var med Frida, Rebecca og mamma i Brekkeparken, da jeg var med Anja og Janine p krabbefisking (vi fikk ikke en eneste krabbe.. og da kebab-sjappa holdt pent over stengetid for lage kebab til Sindre og meg. Ellers har jobbet litt den siste uka, og i dag hadde jeg faktisk hjemmekontor med tanke p at jeg faktisk ikke trenger vre p kontoret for gjre arbeidet jeg skal gjre. Skal rlig innrmme at jobbe p Macen fra dobbelsenga mi ikke var s altfor ubehagelig. P denne tiden om n uke har jeg forhpentligvis allerede vrt i Bayeux noen timer. Det er rart hvor fort tiden gr. Jeg bde gleder og gruer meg til komme ned igjen. Men, aller mest gleder jeg meg. Det skal bli utrolig deilig f orden p ting i leiligheten og tilbringe de to siste ukene av ferien sammen med de andre jentene.


  • 1

    Av og til delegger tankene svnen min. I morgen skal jeg vre p jobb klokka tte. Det fr s vre. Jeg m bare f skrevet ned alle tankene mine som spinner rundt som et vilt spindelvev i hodet mitt.

    N nrmer det seg et r siden jeg forlot Norge for frste gang. Et r siden jeg forlot alt jeg kjente, og p mange mter forlot meg selv. P denne tiden i fjor, skal jeg rlig innrmme at jeg var en jente nedtrykt i en boble som veldig mange tenringsjenter er, med en tankegang bestende av venner, fester, status og naivitet. N som jeg har kommet hjem, og faktisk har tilbrakt flere uker hjemme, merker jeg hvor mye jeg har forandret meg. Ikke ndvenigvis forandret meg. Jeg fler det er et negativt ladet ord. Hvor mye jeg har vokst. Det er en mye bedre beskrivelse.

    P et r har jeg opplevd ufattelig mye, som ingen andre enn de som jeg har tilbragt denne reisen med kan forst. Jeg har opplevd hvordan det er bli dyttet inn i en ny kultur. Jeg har for frste gang i mitt liv blitt stilt beinharde krav til. Jeg har bodd p et rom med fem andre norske jenter jeg i utgangspunktet ikke kjente og ikke hadde noe til felles med. Jeg har bodd hos en fransk familie i helgene, hvor jeg egentlig aldri fant meg til rette. Jeg har for frste gang i mitt liv ftt drlige karakterer, tross at jeg har jobbet og strevet til svnen innhentet meg p kvelden. Jeg hadde i samtlige mneder fra skolestart til jul noe jeg selvdiagnoiserer som en depresjon. I flere mneder grt jeg meg selv til svn. I et r har jeg klatret i en motbakke som har vrt s bratt at det har vrt vanskelig ikke falle.

    Jeg liker tro at alt har en mening. At det finnes en skjebne. Jeg var sikker p at jeg skulle returnere til Norge, men s, som lyn fra klar himmel ble jeg s forelsket at jeg nesten fikk vondt i magen. Jeg gikk mneder i vente hvor jeg fikk en bratt lringskurve i fransk, noen venner, en kjreste, og p mange mter ogs en fransk familie jeg ble veldig glad i.

    N er hjertet mitt knust. Nei: pulverisert. Det er mest nr jeg ikke fr sove at jeg tenker p det. Noe i meg dras tilbake til de tunge mnedene fr jul, og jeg ber til hyere makter om at det aldri skal bli snn igjen. At ikke n person skal vre avgjrende for om jeg er lykkelig eller ikke. For jeg bestemmer selv hvordan jeg er lykkelig. Men, hvordan er det mulig nr fortsatt hver enste lille del av deg elsker ham, selv om han har sret deg s ubeskrivelig mye?




    Av og til m jeg ta hardt tak i meg selv. Tenke tilbake p hvor mye jeg har opplevd og oppndd. Tenke p hvor selvstendig, lsningsorientert og ambisis jeg egentlig er. Det skal ingen noen gang f lov til ta fra meg. Det er i motbakke det gr oppover. Derfor innbiller jeg meg selv, at alt snart skal g bedre. Det gr bra.

    Jeg tar meg selv ofte i tenke at jeg er som en bortskjemt drittunge. Jeg fylte sytten r for under en uke siden. Jeg kan snakke tre sprk, flytter inn i en to-etasjes leilighet med to av bestevenninene mine om under to uker, har ingen konomiske problemer og har venner og familie som er ubeskrivelig glade i meg. Hvordan er det da mulig i svake yeblikk vre s uforskammet ulykkelig?

    Nr man kommer hjem, fler man at alt har forandret seg. Du ser p mennesker annerledes enn fr. Noen er de samme, men mange av dem har forandret seg. Ikke forandret seg. Det er et negativt ladet ord. Vi har vokst fra hverandre. Jeg har vokst i fra dem. Man deler ikke lengre de samme minnene, de samme vennegjengene og interessene. Alt er annerledes, men nr alt kommer til alt, var det vel det jeg ville, eller? Det siste jeg ville gjre var rtne i byen jeg hadde vokst opp i, men samtidig hadde det vrt en veldig enkel lsning for ha et stabilt liv.

    Stabilt liv. Jeg har en bedre beskrivelse: et kjedelig liv. Det vokse opp handler om mte utfordringer, f umulige krav, savne alt det kjente hjemme, bli kjent med nye mennesker, bli forelsket, se nye steder, le s man fr vondt i magen, spise godteri utenfor Super-U uten egentlig ha en god grunn til det, f venner for livet, f hjertet knust og kunne si: jeg flyttet fra Norge med en klump i halsen da jeg var sektsen r, men kom hjem igjen med s mange drmmer at bare skyene var begrensningen.

    Jeg er ikke lengre den femten r gamle naive blondinen fra sist sommerferie som ikke kjente til verden. Jeg er s mye mer enn det, og jeg kan ikke la vre i ta meg selv i telle ned dagene til jeg kommer ned til den lille byen i Basse-Normandie i nord-Frankrike igjen s eventyret kan fortsette!

  • 1

    Dagen i gr begynte veldig fint, med Frida ved min side og pakker p senga.

    Dagens andre bordforsyning var da pappa hadde laget frokost til hele familien, men siden Frida og jeg er s morgenfugler, hadde vi egentlig allerede spist litt. Men, alts: alt gr ned.

    Etter vi hadde spist, tenkte jeg at jeg kunne bruke dagen min p gjre noe litt annent enn shoppe og spise p restaurant. Derfor tok jeg Frida med p skogstur. Jeg hadde egentlig planer om at vi skulle g til fjellet hvor NRK stafjells ligger, men Frida ville se vannverket, som faktisk har Norges beste kommunale drikkevann.

    For oppleve litt ekte skog, gikk vi lengre innover p stiene. I og med at jeg ikke har retningssans og Frida ikke visste hvor vi var hen, gikk vi ganske spontant og bare fulgte noen oppmerkede ruter, uten egentlig vite hvor vi var p vei.

    Etter hvert kom vi til noe jeg vil klassifisere som det skumleste stedet i hele skogen: den forheksede Svinholtdammen. Med en forlatt, forfallen hytte og en ensom hvit trebt p vannet, virker det p alle mter som det perfekte stedet for alle mulige suspekte scenarioer.

    Det l kanskje litt i kortene, og det var kanskje en selvflge: vi gikk oss vill. Med skog p alle kanter og med vissheten om at vi ikke hadde mtt et eneste menneske p flere timer, virket det rimelig umulig komme seg ut. Heldigvis er Frida hakket mer lsningsorientert enn meg, s hun lirket fram kompass-appen p iPhonen. Etter litt omveier, s vi endelig asfalt, og vi var p vei hjem igjen.

    Etter den traumatiske skogsturen reiste vi og spiste middag p Woken, fr vi kom hjem igjen til fullt familieselskap i stua.

    Tremenningen min, Mariell og lillesstra mi, Rebecca hadde laget muffins til oss!




    Jeg fikk ogs et kjempefint skjerf i gave fra resten av familien til Mariell. Her er jeg med den andre tremenningen min, Anna. N skal sant sies at jeg hadde pekt p skjerfet p nettet for vise hva jeg nsket meg i bursdagsgave nr jeg ble spurt et par timer tidligere, men det er jo best f det man nsker seg! Av tante og familien fikk jeg ogs et skjerf, og av mamma,pappa og Rebecca fikk jeg en ny skoleveske. Ellers fikk jeg penger, som kommer veldig godt med n som jeg flytter inn i egen leilighet om to uker! Etter den lille bursdagsfeiringen min med familien og Frida, kom Vilde innom en liten tur, fr vi reiste p besk til Marcus og Aden og tilbragte resten av kvelden der.

    N er det bare noen timer til Frida og jeg skal reise til Tjme for reise p sommerfest sammen med flere av de som er, eller har vrt i seksjonene i Rouen, Bayeux og Lyon. Det blir koselig se mange igjen som jeg ikke har sett siden skoleslutt. N skal vi derfor pakke telt, sovepose, kjpe mat og pakke klr til vi skal tilbringe en helg i Vestfold.

  • 0

    Etter ha vknet opp i seks-tiden dag morges, og reist til flyplassen i Bergen finner jeg ut ved boarding at "nei, flyet ditt gr jo ikke fr 16.15". Flyet til Frida der i mot gikk til riktig tid i forhold til det vi hadde tenkt oss. Selvflgelig var det jeg som hadde tullet det til med flytidene, s derfor mtte jeg betale 300 sure kroner for f byttet flyavgang til tidlig p morgenen. Etter ha snakket med en forvirret mamma i telefonen, og vi hadde reist i 40 minutter over fjellene sammen med tre andre passasjerer, mtte hun oss p flyplassen.

    Dagen i dag har virkelig blitt brukt effektivt! Rett etter vi kom hjem pakket jeg ut, fr vi reiste bort p nrbutikken for kjpe egg. Da vi kom hjem tok vi dagens andre frokost med resten av slekta som er p besk. Fr klokka var blitt ti, reiste vi ned i Porsgrunn sentrum, og jeg viste Frida det lille som gr an vises av byen jeg bor i.


    Entusiast turist i verdens navle.

    Utmattet etter flyreisen og gturen rundt omrking i sentrum, kollapset vi p verandaen i varmen, og ble der i et par timer mens vi spiste is og hrte p musikk.

    Ut p kvelden ble vi invitert hjem til denne ste jenta p grillkveld.




    Frida er chill og kul.


    Fr jeg gikk, fikk jeg en liten "gratulerer med dagen om en times tid"-gratulasjon av disse fine jentene. Det er rart at i morgen tidlig er jeg 17 r, og aldri mer 16. P denne tiden i fjor var jeg p forkurset i Oslo, og etter den tiden er det s utrolig mye som har skjedd. Det siste ret har virkelig vrt et fyrverkeri, og jeg hper det neste blir enda bedre.